Helge Fonnum, Birgit Hem, Conrad Helgeland og jeg hadde en regnfull tur til Romsdal. Vi slo leir innerst i Vengedalen, etter å ha ranet til oss noe ved på veien. Det ble bålkos, mat og øl, mye regn og lite klatring.
Kategorier
Tverråtindane og Eventyrisen
Helge Fonnum og jeg gikk Tverråtindtraversen og brefallet Eventyrisen. Deilig tur.
Helge Fonnum og jeg reiste til Spiterstølen fredag kveld. Ved 0130-tiden satt vi utenfor teltet på en høyde noen kilometer innenfor Spiterstulen, rett nedenfor Eventyrisen og Tverråtindan, turens mål. Ikke verst vær, men det skulle bli svært skiftende fra sol til snøstorm.
Lørdag tok vi Tverråtind-traversen i tåke, snø og sterk vind. Det ble to totusenmetere – Store Tverråtinden (2309 moh) og Midtre Tverråtinden (2302 moh) – med retur ned Svellnosbreen. Vi tenkte å ta Svellnosbrehesten som ligger rett øst for Store Tverråtinden (2309 moh), men vi så den aldri i tåka.
Søndag tilegnet vi til en kosetur opp Eventyrisen, et brefall til Svellnosbreen. En fin, udramatisk tur, men med en del morsom klatring, særlig siden vi oppsøkte slike steder istede for å unngå de.
Kategorier
Nørdre Hellstugutinden og Leirhø
Conrad Helgeland, Birgit Hem og jeg tok Nørdre Hellstugutinden (2218 moh) og Leirhø (2330 moh).
Vi reiste opp til Spiterstulen fredag for å gå noen topper. Vi var ikke i teltet før ved 24-tiden etter å ha sneket oss gjennom bommen. Folkene på Spiterstulen hadde funnet ut at de skulle ha ferie og måtte derfor stenge veien 5 km fra Spiterstulen slik at de ikke tapte dyrebare kroner (svin!).
Lørdag morgen i et vidunderlig vær under frokosten kommer en sur gubbe med gneldrehund bort til oss (vi ligger ca 5-600 m innover dalen fra Spiterstulen) og forteller oss at vi har to timer på å flytte bilen til foran bommen fordi den skal være låst frem til 17. mai. Conrad drar avgårde mens Birgit og jeg går oss en tur mot Eventyrisen.
Conrad er kjapt tilbake fordi han ble kjørt opp igjen fra bommen og vi er klar for topptur. Kommer oss avgårde ca kl 1200 og er tilbake kl 2100 etter en fantastisk tur til Nørdre Hellstugutinden (2218 moh). Meget bratt gjorde at vi fikk bruk for stegjern og visse ferdigheter på vei ned igjen. Tidligere ras i området gjorde turen litt nervepirrende.
Søndag kom vi oss avgårde ca kl 1030 på vei mot Leirhøe (2330 moh). En flott topp og en flott dag. Jeg skadet kneet stygt på vei ned igjen da jeg lå dypt med det ene kneet i en telemarksving og traff en skjult stein med et smell. Ble veldig kvalm et par timer, men jeg kom meg ned til teltet med et etterhvert stort og dissende kne. Vi var fremme ved 17-18-tiden.
Så pakket vi teltet og bega oss nedover. Vi brukte snøen langs elva så lenge som mulig, men etter en km måtte vi gi opp og fylte sekkene så godt vi kunne slik at pulken nesten var tom og gikk på veien ned til bilen. Conrad og Birgit jogget opp igjen de fire km og hentet pulken. Kl. 0330 la jeg et meget trett hode på puta hjemme i Oslo.
- Bilde: Nørdre Hellstugutind
- Bilde: Leirhø
Kategorier
Jostedalsbreen på langs
Helge Fonnum og jeg gikk Jostedalsbreen på langs i for det meste flott vær. Lang tur med tunge sekker.
En flott tur over Josten.
Kategorier
Styggehøe (2213 moh) solo
Jeg besteg Styggehøe alene på 2213 moh på tredje forsøket. Endelig!
En vellykket topptur! Endelig klarte jeg å bestige Styggehøe på 2213 moh (norges 55. høyeste) på tredje forsøket, og faktisk alene.
Første forsøket ble forhindret av at det var nysnø på isunderlag og vi ikke hadde stegjern, mens andre forsøket endte med at vi ikke engang kom inn til Spiterstulen pga. dårlig vær.
Det var nesten så denne turen også skulle gå i vasken fordi min makker Conrad måtte melde avbud, men jeg tenkte at nå fikk det faen meg være nok med Styggehøes forbannelse, så jeg reiste opp alene, var i teltet ca en km fra Spiterstulen ved 0130-tiden natt til lørdag.
Stod opp om morgenen og hadde en kjempefin tur mot toppen. Varmt og tidvis sol. Siste stykket opp mot toppen brukte jeg stegjern og måtte klatre litt over en snøskavel for å komme opp mot toppunktet. Ikke spesielt slitsom tur, men spennende når man er alene, særlig siden jeg tidvis gikk på isbre. Reiste hjem til Oslo samme kveld.
Kategorier
Påsketur til Sarek i Sverige
Conrad Helgeland, Birgit Hem, Per Kristian Bø og jeg reiste til Sarek i Nord-Sverige uten å bestige noen topper.
Vi reiste til Sarek for å bestige 2000-meters topper. Det gikk ikke bra, men vi hadde ikke verst dager frem og tilbake til basecamp. Kjøreturen og basecamp-dagene var kjedelige derimot.
Dag 1 og 2 gikk med til kjøring, og først på kvelden dag 2 var vi på skiene, da hadde Birgit og jeg allerede hatt en natt i telt langs veien.
Humøret er på topp selv om bakkene slet på musklene, særlig med ca 70 kg i pulken. Vi var endelig på plass i basecamp, natt 3 etter starten på skituren, dvs. dag 4. Den voldsomme vinden stilnet akkurat i det vi hadde fått opp teltene… underlig.
Første dag i basecamp (dag 5 siden vi kjørte fra Oslo) var det skikkelig dritvær. Vi brukte tiden til å bygge levegger for vinden og var fortsatt optimistiske. Men det ble ikke bedre. Dagene i basecamp gikk med til å lage mat og tenke på neste måltid.
Bjørk holdt ut i verdens største seng, men så fikk det også være inne i teltet når vi drakk cognac og kaffe (4 voksne mennesker pluss hund i et 3-manns Helsport telt. Dagene gikk i alle fall, men de var helt like. Vi lå to dager værfast. Den tredje med dårlig vær forlot vi Sarek.
Skituren tilbake klarte vi på en dag, det sier vel noe om stigningen og pulktyngden. (Alle foto: Birgit Hverven Hem)
Kategorier
Isklatring i Numedal
Vi tok en tur til Numedal for å sjekke isforholdene. Vi klatret en rute vi kalte «Søndagstur», og spurte oss om det var en førstebestigning. 22 år senere skulle det vise seg at det ikke var.
Flott vær og god is gjorde denne helgen med isklatring til en flott og spennende opplevelse. Helge Fonnum og jeg reiste oppover kjente trakter i Numedal for å finne is å klatre i.
Vi hadde tidligere på vinteren sett at det var is å klatre, men hadde ikke pekt oss ut noe sted. Vi fant et flott sted i Rollag rett ved veien i nærheten av Idrettsskolen.
Fossen var ikke spesielt vanskelig, derav navnet «Søndagstur», men det er en fin foss for folk som ikke har gått på led før. Den er fint inndelt i tre taulengder på henholdsvis 55, 50 og 40 meter med gode standplassmuligheter mellom hver. Men den er høy (150 meter) og ganske luftig noen steder.
Vi fulgte ruten til høyre, men det er et par spennende ruter også til venstre. Vi rekognoserte på lørdag ettermiddag og klatret nederste del på topptau før vi søndag tok hele fossen på led.
Vi var oppe allerede ved ett-tiden så vi hadde tid til å leke oss i noen isgardiner ca 100 meter lenger nord. Vi firte oss ned og klatret de ca 50 meterne på oversiden av en nesten glatt fjellvegg med tynn, ikke klatrbar is og et overheng. Vi kalte denne fossen «Gardina» og tenker å ta hele på led neste vinter.
Tillegg fra 15.03.2024: En kommentar fra Arvid Arnesen avslører at vår bestigning ikke var noen førstebestigning. Han klatret ifølge han denne isfossen allerede den 2. februar 1997, og kalte isklatreruta Bergskørr, som er det lokale navnet på klippen.
Kategorier
Isklatring i Valdres
En fin tur til Valdres for å klatre i is. Vi fikk med oss to fosser/vannfall.
Isklatring i Valdres med Endre Før Gjermundsen og Per Olav. Vi hadde to hele klatredager og besøkte to fosser/vannsig. Den første dagen var vi ved Skakadalen (se klatrefører for Valdres: Skakadalen), og hadde en tur hver i en krevende issøyle. Per Olav fikk seg en smell i nesa fra en isblokk han slo løs, og møtte limes sammen senere på kvelden på legevakten i Fagernes. Søndag dro vi et annet sted. Mye snø, men fin klatring i store istapper med overheng.
- Fører: Valdres
Kategorier
Skarveredet på Hallingskarvet
Helge Fonnum og jeg bestemte oss for å overnatte i Arne Næss gamle hytte Skarveredet som han bygget helt på kanten av Hallingskarvet rett overfor sin egentlige hytte Tvergastein i 1942.
Nå er den opprinnelige hytta revet og erstattet med en ny (1995) av Geilo Klatreklubb. Vi reiste opp til min families hytte på Dagali fredag 4. januar, ble kvelden over der og reiste på morgenen til Geilo for å plukke opp nøkkel til «Redet».
Det ble tunge sekker denne gang også fordi vi tenkte å klatre en av rutene opp til Redet, noe som dessverre ikke ble noe av pga. kraftig vind. Det tok oss noe under 5 timer å komme til Redet. Vi gikk opp renne nr. 2 til høyre for Redet. På toppen hadde vi kraftig vind og det hadde skyet på etter en flott klar dag. Vi sleit litt med høye sekker med ski på, men vi kom oss bort til hytta, fikk måket frem døra og kommet oss inn. Redet ligger fabelaktig til en meter fra kanten og et stup på 150 meter.
Vi hadde en fin kveld med god mat, men det var noe klamt. Neste dag dro vi oss lenge, helt til solen kom og utsikten ble fabelaktig. Vi kom oss etterhvert nedover til Ustaoset igjen, noe vi brukte litt over 2 timer på. Ved 15-tiden var vi tilbake på Dagali og klare for en pils eller to. Fin tur.
Kategorier
Dovrefjell i -25 grader
Helge Fonnum, Endre Før Gjermundsen, Sivert Jonassen og jeg la i vei for å gjøre en tur over Snøhettatraversen midtvinters. Det ble en kald og tildels mislykket affære for min del dessverre.
Kategorier
Førjulsstrev til Kyrkja
Det ble en hard og kald tur til Kyrkja. Veien inn til Leirvassbu er selvsagt stengt.
Dag 1
Avreise til Jotunheimen. Vi parkerte bilen ved 23-tiden ved veisperringen over Sognefjellet, ca 3 km fra avkjørselen til Leirdalen. En fin natt, men mange kalde grader.
Dag 2
Ved 0900-tiden er vi i gang. Etter tre meter kjennes sekkene ut som de veier 70 kg (mens de egentlig bare veier 35 kg). Vi følger veien oppover og oppover til vi tar av til Leirdalen. Derfra er det 13 km til Leirvassbu som er målet vårt. Men dit når vi ikke denne dagen, sekkene er for tunge til det, og det er blitt helt mørkt før vi setter opp teltet ved Sletthamn, ca. 5 km fra Leirvassbu. Vi hadde gått 11 km og var dyktig slitne.
Dag 3
Stod tidlig opp etter en kald natt. -20 er kaldt når soveposens ekstremtemperatur er -13. Vi går mot Leirvasbu og Kyrkja (2032 moh). Musklene verker etter gårsdagen, men vi labber da oppover i jevnt driv. Det er herlig å komme ut ved Leirvassbu, Leirvatnet og Kyrkja som ligger helt fritt i det fantastiske landskapet. Etter Leirvatnet, ved roten av Kyrkja setter vi fra oss sekkene som også i dag var tunge. Været er fint men solen når aldri lenger ned enn til toppene, og vi når akkurat sola på toppen av Kyrkja før solen går ned.
Siste biten måtte vi ta av oss skiene og spenne på oss stegjern. Isøkser var poengløst å ha med seg for det er lett klatring opp. Endelig er vi på toppen. Vi setter oss ned i 2 minutter før vi kjapper oss ned igjen, for nå kommer mørket. Vi treffer igjen våre sekker, spiser litt (det er godt med Real Turmat etter å ha spist helt frosne brødskiver lenge) og drikker isvann. Vi hadde store problemer med å holde vannet isfritt og brødskivene myke. Slitne kommer vi tilbake til teltet for en ny kald natt. Men før det er det middag og fyring med primusen. Kos. Målet er nådd og vi er ganske slitne.
Dag 4
Vi våkner stive og støle og bestemmer oss for å gå tilbake til bilen istede for å slite oss ut med flere topper. Vi pakker teltet som nå veier et par kilo mer pga. frosset kondens, og starter tilbaketuren. Denne går greit, men sekkene er ikke blitt merkbart lettere. Vi når bilen ved 1600-tiden og et kvarter senere er vi på veien. Lykkelige.
Kategorier
Dagalifjellet
Høsten i all sin prakt er vakker i september, men også i månedsskiftet oktober/november er fjellet vakkert.
Det er også lagt til bilder fra helgen etter, dvs. 2-4. november, tatt av Alan Kåsin.
Kategorier
Bondhusbreen, et brefall til Folgefonna
En fantastisk tur opp Bondhusbreens blå og krakkellerte fall. Herlig spennende og slitsomt. Det tok oss to dager.
Bondhusbreen er en, om ikke den, av Folgefonnas råeste brefall. Isen er blå og det hele er grundig sprukket opp. Endre Før Gjermundsen, Helge Fonnum og meg selv (Helge Kaasin) satte oss i bilen fra Oslo torsdag kl. 1000 med en forsering av dette brefallet som mål.
Alpin start
Ni timer senere er vi fremme på parkeringsplassen. Vi legger oss etter hvert i en beleilig vedløe, mye enklere enn å sette opp telt. Sover litt før reveljen går kl. 0400.
Vi kaver rundt i mørket og pakker det vi tror vi trenger. Kl. 0530 legger vi i vei mot brekanten i stummende mørke med hodelykter. Vi er fremme ved bregfallet ca kl. 0900 og starter oppstigningen. 1000 meter krakellert brefall venter oss. Dette er min aller første direkte kontakt med bre, noe som nok uroer Endre litt. Men det går bra. Veldig spennende og nervepirrende. Særlig etterhvert når vi ser hvor vanskelig og tidkrevende dette er.
Reddet av vassdragsvesenet
Vi forstår etterhvert at vi ikke vil klare dette på en dag. Vi bestemmer oss til slutt for å komme oss bort til NVEs forskningsstasjon Vinduet som ligger i kanten av brefallet før mørket faller på kl. 2000. Dette er visstnok en av Norges vanskeligste landingsplass for helikopter. Til vår store overraskelse og glede finner vi at stasjonen er åpen. Vi bruker en time på å finne hovedvannkranen, men det er det vel verdt. Vi er tørste og trenger vann til maten. Et par øl har funnet veien ned i Fonnum og Endres sekker og de fortæres med vellyst.
Tilbake på isen
Vi legger oss ca kl. 2400 og står opp igjen neste morgen kl. 0600. På ny kaster vi oss ut i brefallet. At vi skulle gjøre det ble avgjort kvelden før. Alternativet var en renne opp fjellet, men det ble forkastet heldigvis. Vi får aldri noe sol i dag heller og begivenhetene er mange og spennende. Høydepunktet er en rappellering ned 12-14 meter. Litt før det mørkner er vi langt inne på «vanlig» bre. Vi har klart hele brefallet og er på vei mot Fonnabu.
Fonnabu
En kjapp matbit mens det blir helt mørkt før vi subber dødsslitne mot Fonnabu som ennå ligger 2,5 timer unna skal det vise seg. Som zombier entrer vi gamlehytta på Fonnabu og lager oss et herremåltid. Vi sover som stener når vi endelig får lagt oss ved 0100 tiden.
Så er det opp igjen kl. 0700. Vasker ut av hytta og legger på vei ned lia mot bilen kl. 1000. Kl. 1400 er vi nede etter en hesblesende nedfart. Vi har småløpt i fire timer med tunge sekker og utslitte ben, og vi vralter som gjess mot bilen. Folk på søndagstur ser skremt på oss. Vi har klart det, og badet i den iskalde breelven er herlig forfriskende.
- NRK.no: Ville og vakre Bondhusdalen
Kategorier
Molteturer på Dagali
Jeg foretok 3 molteturer denne høsten. Først en tur med fatter, så en tur med både mutter og fatter, og så til slutt en alene.
På disse turene klarte vi å hamstre ca 50 kg molter. En herlig moltehøst!
Kategorier
Gaustatoppen
Etter å ha sett Gaustatoppen fra Hallingskarvet helgen før måtte jeg ta en tur opp det dette mektige landemerket som reiser seg over Rjukan.
Jeg gikk ikke opp den vanlige stien og kom ikke inn på den før halvveis. Det var deilig for det var mange mennesker ute denne helgen. Turen gikk i småløpende tempo både opp og ned. Eggen fra cafeen mot toppen var ganske rå. Herlig å hoppe fra sten til sten med Rjukan under seg. Fin utsikt og jeg så Hallingskarvet.
Kategorier
Hallingskarvet
Jeg måtte ha meg en dagstur på Hallingskarvet. Dette var min første tur på denne vakre koloss. Målet var å se Arne Næss hytte etter å ha lest mye om den og omgivelsene. Jeg kjørte inn til Ustaoset så langt jeg kunne og beveget meg raskt opp til Skarvet. Fin utsikt og deilig å gå på snø. Utrolige mengder med stein både på sidene og på toppen av skarvet. Rasfarlige bratte skrenter. Været var helt himmelsk.
Kategorier
Sønstevatn til Åan
Fredag morgen kjørte vi to biler inn til Åan ved Numedalslågens vugge, og satte igjen én bil. Så kjørte vi den andre bilen til Sønstevann på Imingfjell, parkerte og startet oppstigningen med retning nordvest mot Åan.
Ikke lenge etter at vi var kommet opp på fjellet slo vi leir. En deilig kveld i fint vær fulgte. Vi spiste og ladet opp for neste dag.
Til lunch andre dagen, lørdag, var vi nedom Solheimsstulen og fikk oss en velfortjent øl og is før det bar opp igjen på flatfjellet. Vi fant leirplass ganske tidlig på kvelden og koste oss rundt bålet. Det ble tilogmed bading, noe som ikke var en særlig varm opplevelse.
På ettermiddagen søndag var vi fremme ved Åan, gode og slitne. Så var det å kjøre til Sønstevann for å hente den andre bilen. Fint vær hele turen.
Et par utflukter blant annet til vulkanøya som ligger utenfor Santorini med varme kilder og vulkaner, samt noen turer til hovedstaden Fira (Thira). Amstel øl er godt og vi lo veldig mye. Vi hadde ekstremt fint vær og så kun én sky som varte i hele 5 minutter. Stikkord: innehaver Mihalis (You are always sleeping!), donkey, sovestillinger, Full Moon bar.
Kategorier
Rallarvegen
En flott tur, men ganske kaldt og en del turister som valset opp bakker på feil side av veien. Jeg måtte stadig bremse ned så store stein fløy gjennom luften og skremte møtende. Ble meget sliten etter å ha prøvd å følge en kar siste halvdel av turen. Han var godt trent ja og jeg måtte gi opp for syre på slutten.
Kategorier
Sykkeltur i Nordmarka
Her er et par skrytebilder av min nye sykkel. Tatt på tur i Nordmarka.
