Kategorier
Svalbard

En 'babb og rett hjem

Svalbard-kebab 

Hver fredag ettermiddag samles studenter og ansatte på UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) til fredagspils nede i spisesalen med godt drikke og livlig prat. Bjørn Andrè, Endre og jeg tok oss en tur ned etter endt arbeidsøkt kl 20. Da hadde vi sydd og limt på sponsorlogoer på noen klær, pakket ut nye klær, sjekket en del teknisk utstyr osv., slik at alt blir klart til forskningsekspedisjonen til Nordvest-Spitsbergen. Vi var dyktig slitne og trengte litt avveksling.

Salen var full av folk i festhumør og vi gled inn i praten, mens musikken spilte behagelig i bakgrunnen. Det store ildstedet midt i rommet var tent, snøen og vinden pisket utenfor; det var i det hele tatt meget hyggelig. Vi pratet 10% skit og 90% tur, mer eller mindre som vanlig. Etterpå tok vi oss en tur ut for å sjekke utelivet her i Longyearbyen. Mens vi tok oss en pils blant livlige turister og fastboende tenkte jeg litt på dagen som hadde gått.

Fortsett å lese «En 'babb og rett hjem»
Kategorier
Svalbard

Ingen bjørnetjeneste

Alle som skal ut på feltarbeid i regi av Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), skal gjennomgå et sikkerhetskurs for hvordan man skal ferdes på Svalbard. Bjørn Andrè og jeg møtte opp på UNIS-bygget kl halv ni i morres sammen med tre andre personer for å få dette kurset. Vi ble foredratt for i halvannen time om farene med bre – 60 prosent av Svalbard er dekket av bre – og farene for isbjørn. Et meget nyttig og interessant kurs. Vi ble også vist nødpeilesender og satelittelefon.

Deretter bar det ned på «Logistikkens» store lager av skuterdresser etc. «Logistikken» er de som utstyrer forskerne med det de trenger av utstyr til feltarbeid mm. Vi tok på oss et par skuterstøvler og fikk hver vår jaktrifle i hånden. Så bar det til skytebanen i en overfylt jeep et stykke unna Longyearbyen. Vinden hylte og med -20 grader var det vel en effektiv kulde på nærmere -35 grader da vi sto barfingret og fiklet med våpen og skarp ammunisjon i den halvoverbygde bygningen.

Vi skøt fem serier, to liggende, to sittende og en stående. Den vanligste posisjonen for skudd på isbjørn er sittende på huk, da får man både overblikk og støtte for rekyl og sikte. Skuddene smalt skikkelig og rekylen var tøff for skuldrene, men vi traff da blinken med bilde av isbjørn og i treffsonen som er de vitale indre organer. Hjernen er så liten at det nytter lite å skyte på hodet.

Etter hutrende lapping av blinker mellom hver økt og retur av blinkene, så fikk Bjørn Andrè og jeg forsøke hvert vårt skudd med signalpistol. Den skyter ut en liten granat som eksploderer 100 meter unna og skremmer bjørnen. Å skyte bjørn er ulovlig, man prøver på alle måter å skremme den vekk så langt det går, og da er signalpistolen bra å ha. Neste skritt er å skyte for å skremme før man eventuelt er nødt til å skyte for å drepe. Men først og fremst er første bud å fjerne seg fra bjørnen. Det er vi som er inntrengere her oppe.

Kategorier
Svalbard

Natt i Longyearbyen

Det ble natt før vi kom oss i hus på Longyearbyen. Bjørn André og jeg ligger på et hybelhus for besøkende forskere. Ute er det overraskende lyst, det er klart vær, men vinden hyler og det er -15 grader. Det var tøft å gå ut av flyet etter å ha sovet i den varme flykroppen. Endre hentet oss og vi fordelte noe utstyr, pratet om de neste dagene og om sikkerhetskurset i morgen. Det blir spennende dager før avreise til Ny-Ålesund på mandag, hvor den virkelige turen begynner. Nå er det om å gjøre å få seg litt søvn.

Kategorier
Svalbard

Avreise til Svalbard

Etter måneders planlegging og arbeid med sponsorer, nettsider og bunkevis med små og store tuer, så er det endelig klart for avreise til Svalbard. En måneds vitenskapelig ekspedisjon i regi av UNIS med tre andre, to som jeg ennå ikke har møtt. Jeg skal møte Bjørn André på Gardermoen for ompakk slik at vi ikke får så mye overvekt. Jeg har med en del klær som skal fordeles blant annet. Skal bli deilig å stresse litt ned på flyet nå.

Kategorier
Klatring

Barske gleder

Jeg ble tidlig i min lesning av filosofi bergtatt av den Tromsø-fødte juristen, filosofen og tindebestigeren Peter Wessel Zapffes (1899 – 1990) dypt pessimistiske fagtekster, tett etterfulgt av hans dypt humoristiske skildringer av mennesker og levd liv slik vi finner det blant annet i det nordnorske nye testamentet ”Barske glæder”.

Zapffe møtte sin venn og mer kjente kollega, den 13 år yngre Arne Næss (f. 1912), allerede i 1930-årene, da de begge bedrev klatretrening på Kolsås i Bærum.

Rent filosofisk sto de på hvert sitt ben, og Zapffe ble aldri noe annet enn en perifer skikkelse i det filosofiske miljøet rundt Næss, den såkalte Oslo-skolen, men de hadde en slags filosofisk og sportslig holdning felles, og de inspirerte hverandre gjensidig.

I ”Barske glæder” sier Zapffe følgende om den edle kunst tindesporten:

Forresten er tindebestigningen slet ikke ”sport”. Den er dionysisk livsbekræftelse. Den er menneskekrypets møte med vredesrynkerne i jordens ansig. Den er Dante-færd langs Infernos kjæver, et buestrøk av liv over den stenvordne stillhet.

I et slikt gufs av stor ånd og under en skyfri aprilhimmel hadde det seg altså slik at Marianne og jeg, samt to venner av henne, sist lørdag befant oss under det ruvende Nedre Sydstup på Kolsås, midt i blant nedfallen stein og hundre års klatrehistorie. På samme måte som Zapffe og andre historiske skikkelser som for alltid smyger seg blant steinene der oppe, så var målet vårt å trene for større bragder: de for Mont Blanc, jeg for Svalbard (og kanskje Mont Blanc?).

Fortsett å lese «Barske gleder»
Kategorier
Påske

Misantropi og slim

Intet galt om folk som er i friluft, om de går tur, sitter i solveggen eller lufter bikkja, men jeg tror nok flere tenker om meg der jeg løper med tunga utenfor kjeften i påskefjellets velpreparerte skiløyper, at denne personen nyter da virkelig ikke fjellet!

Jeg undrer meg over alle påsketuristene som etter å ha spist seg fete og dovne på hytta i dagevis med en gang de kommer seg ut på ski søker sammen i klynger der hvor det selges pølse i lompe og saft. Så kan de sette sine velfødde rumper ned på medbrakte reinskinn og nyte utsikten, skrålet og maten. Jeg haster forbi, og folk ser på meg med en slags overbærende forakt.

Jeg minnes en gang for noen år siden da jeg småløp opp og ned Gaustatoppen. Flere snøftet og viste tydelig misbehag ved min hastige bestigning. Jeg tror de tenkte som så: denne personen får ikke opplevelsen av fjellet på samme måte som vi gjør; det vakre skuet fra toppen, ro og fred, og bare det å få være ute i det nydelige solskinnet! (Det må sies at konseptet rundt den turen i bunn og grunn var ganske fint; jeg hadde helgen før sett Gaustatoppen fra Hallingskarvet og tenkte der at neste helg skulle jeg da se Hallingskarvet fra Gaustatoppen. Som sagt så gjort. Turene er beskrevet her Hallingskarvet og her Gaustadtoppen)

Fortsett å lese «Misantropi og slim»
Kategorier
Påske

Ru og nær

Familiens hytte består egentlig av to hytter; en i normal størrelse med bad, tørrtoalett, stue, kjøkken og soverom, og en veldig liten en uten særlig mange fasiliteter. I den sistnevnte bor jeg. Jeg spiser alle måltider i den store hytten, og jeg tilbringer mest tid der oppe, men når jeg føler behov for å være alene og når jeg skal sove, så trekker jeg ned hit.

Min far sier til meg at jeg må sette på strøm slik at det ikke er så kaldt om morgenen når jeg står opp. Men jeg sier at jeg liker det så godt. Jeg liker å måtte forlate den varme dynen om morgenen for å fyre opp i vedovnen. Jeg setter en kjele med vann på den slik at jeg har vann til å vaske meg i, og venter, gjerne i sengen med en god bok, til varmen fortrenger kulden.

Fortsett å lese «Ru og nær»
Kategorier
Påske

Hinsides godt og ondt

Det er tidlig påske i år, og været bærer noe preg av dette. Jeg sitter på familiens hytte på Dagalifjell, ved Hardangerviddas mektige føtter, vinden uler utenfor og snødrevet skavler seg opp rundt hytteveggen. Gradestokken viser 9 kalde, og jeg vegrer meg for å gå ut, annet enn for å hente vann og ved.

Været kan til tider vise seg ondskapsfullt. I det minste snakker vi noen ganger om været som noe ondt. Eller vi sier om naturkatastrofer at de er en straff. Det er forresten kanskje bare fortidige mennesker som omtalte naturen i slike vendinger. Nå som før er naturkatastrofer og værets herjinger med oss vår egen skyld, men nå ikke for våre personlige synder mot en eller annen gud, men våre synder mot Gaia, vår planet, vårt altomfattende økosystem.

Fortsett å lese «Hinsides godt og ondt»
Kategorier
Skitur Video

Halve Sverige på tvers langs polarsirkelen

Jeg anvendte i mitt hode et skjema som benytter seg av høyfjellets åpne vidder med hardpakket snø som standard, og kunne basert på dette angi at vi ville kunne klare de nødvendige 30 km om dagen. Realiteten ble en noe annen.

Fortsett å lese «Halve Sverige på tvers langs polarsirkelen»
Kategorier
Svalbard

Dagene derpå

Skjegget er tatt, sovepose og annet utstyr er hengt til tørk og vaskemaskinen har nok en gang knadd ullfibrene ett hakk nærmere søppelbøtten. Det som nå kommer er HVERDAGEN og en slags lett tomhet. Heldigvis står det friluftsutfordringer i kø fremover, ikke minst er det mye planlegging som skal til før forskningsekspedisjonen til Svalbard om noen få uker. Vi jobber med å få sponsorer, teknisk utstyr skal testes, og nettsider skal lages (www.icebound.no). Forhåpentligvis får vi blogget her mens vi er ute i felt, men da må satellittelefonen fungere osv. Men nå er det snart påskeferie på familiehytta. Rolige dager med lette, smale ski og uten pulk!

Kategorier
Polarsirkelen

Afterski

Vi nyter vår medbrakte avec på Hotell Gästis i Jokkmokk. Klestørken er til å ta og føle på…

Kategorier
Polarsirkelen

I Jokkmokk!

Vi er endelig fremme i Jokkmokk og vi feirer det hele med de to p-er, pils og pizza. Vi er fornøyde. Nå gjenstår det å komme seg hjem fra dette rare stedet uten jernbane. Vi har flere muligheter, men valget har vel falt ned på turen med buss til Murjek og videre med tog til Stockholm og videre til Oslo. Det hele vil ta over 23 timer, men som Hans Jakob sier, det er bistrovogn… Jeg merker meg at vi begge ser med lengselsfulle øyne på kartet videre til Norge. Vi har også oppdaget hvorfor det mangler kart på et stykke; det er et rakettskytefelt der! Vi får se om vi får tatt turen senere, litt nord for skytefeltet. Nå venter forhåpentligvis et rom på Vandrehjemmet og en varm dusj. Vi orker ikke stresse og reiser i morgen kveld. Vi tenker ikke i timer lenger, vi tenker i dager.

Kategorier
Polarsirkelen

Reinsdyr på veien til Jokkmokk

Disse nysgjerrige reinsdyrene møtte vi på like før vi kom inn i Jokkmokk.

Kategorier
Polarsirkelen

Om å kjenne en gjenstand

Goethe skriver følgende den 2. januar 1787 i sin bok Italiensk reise: «Man kan si hva man vil til fordel for en skriftlig eller muntlig overlevering, i de færreste tilfeller er de tilstrekkelige, for en gjenstands egentlige karakter kan de jo ikke meddele oss, selv ikke når det gjelder åndelige ting. Men først når man har gransket selve gjenstanden nøye, kan man gjerne lese og høre om den, for dette slutter seg da til det levende inntrykket; nå kan man tenke og bedømme.» Han har rett den gamle mester. Nå vet vi hva i alle fall halve Sverige ved polarsirkelen er for noe. Vi har strevet oss snart hver meter over overflaten av dette skogdekte området, sett spor etter elg, hare og kanskje ulv, sett reven skremmes av oss og sett storfugl fly fra trærne i det vi har skubbet oss fremover. Vi har møtt menneskene som spredt bor og sliter her oppe. Vi har merket kulden og snøen, ja alle elementene har fritt fått herje med oss, og selv nå kjenner vi bare en brøkdel av dette området, men når vi siden leser om det eller ser bilder herfra, så kan vi nikke gjenkjennende på hodet og si: der har jeg vært med hele meg.

Kategorier
Polarsirkelen

Lov mot våt nysnø?

En del sol i dag, men visstnok kommer det snøvær inn fra vest i løpet av natten. Solen er på tross av sine oppmuntrende egenskaper et tveegget sverd. Snøen ble igjen etterhvert vanvittig våt, og med metervis med kald snø under den 10-12 cm dype nysnøen betyr det kladder. Skiene blir ekstremt tunge å flytte, så det koster krefter. Kjære Justisdepartement, er det mulig å komme til en felles nordisk lov mot våt nysnø? Jeg er klar over at mange barn vil bli lei seg hvis et slikt lovforslag går gjennom, men det finnes da så mye fint i plast? På tross av kampen mot føret klarte vi 24,5 km i dag og befinner oss bare 12 km fra Jokkmokk. Vi ligger på en fin høyde og kan skimte fjellene i nord-vest. I kveld skal vi meske oss med alt vi har av mat i pulken, for i morgen er vi fremme.

Kategorier
Polarsirkelen

Kontakt med omverdenen

Her er vår kilde til kontakt med omverdenen om dagen: batterilader alà McGyver. 9 AA-batterier seriekoblet til en 12 V mobiltelefonlader.

Kategorier
Polarsirkelen

Nød lærer naken kvinne…

Vi har et par dager slitt med å få ladet telefonene. Solcellepanelet trenger sol, eller i alle fall lyst vær, noe det ikke kan sies å ha vært i det siste. Utenfor teltet sludder det, men inne er det varmt og nesten tørt. Og ikke minst, vi lader telefonene! Vi rullet sammen et kart, puttet ni AA-batterier nedi, koblet disse til 12V-laderen med ståltråden vi vanligvis bruker til å forlenge radioantennen, og visp har vi lading. Tidligere i dag parkerte vi pulkene utenfor gjestgiveriet i Vuollerim sammen med en spark. Maten var god, og jeg spiste meg skikkelig kvalm. Har nok gått ned noen kilo på turen og har mathunger. Nå er jeg utrolig mett igjen etter potetgull, middag, godteri og kake pluss kaffe og cognac. Vi er spente på skiføret i morgen. Vi har nå gått 206 km siden starten. Kroppen funker, men vi kjenner det i lårene etter å ha flyttet mye tung snø i dag.

Kategorier
Polarsirkelen

Sementsnø

Null grader og helt ufattelig kjip snø. Det er som å gå i våt sement. Heldigvis fulgte vi delvis veien ned til Vuollerim i 13 km. Der fikk vi oss en skikkelig lunsj sammen med arbeidere fra Vattenfall. Så handlet vi mer mat, før vi gikk 6 km med 10 cm kladder på hver side av skiene. Til slutt måtte vi bare le og sette opp teltet for kvelden. Vi er nå bare 34 km i luftlinje fra Jokkmokk. Det tar oss nok to dager.

Kategorier
Polarsirkelen

Sverige (nesten) på tvers

Vi ligger på syvende dagen i telt i Nord-Sverige, Hans Jakob og jeg. Målet var å ta seg på ski fra byen Juoksengi på grensen til Finland, tvers over landet til Norge langs polarsirkelen via Jokkmokk. Dyp snø og tett skog har kullkastet disse planene. Vi rekker ikke dette på de to ukene vi har til rådighet. Vi er 50 km fra Jokkmokk i dag. Uten løyper klarer vi 2 km i timen, på skuterleder klarer vi 5 km. I dag klarte vi 36,5 km. Temperaturen har på to dager svingt fra -32 til 0 grader. Å trekke pulk når det er så kaldt er trådt. Og det er like ille på en annen måte på det føret som er nå. I tillegg laver snøen ned. Vi gikk langs skuterlede fra Juoksengi i 48 km til Rønsjerv. Deretter gikk vi rett vestover i dyp snø i mange mil. Vi krysset Kalixelven i -25 grader og fortsatte innover skogene. Etterhvert kom vi opp på myrene ved Granlandet naturreservat hvor det nok en gang ble ekstremt kaldt. Vi gikk så over Hærkmyran hvor Hans Jakob mente en del om sekstitallets mislykkede grøfting av myrer, særlig de på tvers av vår lengderetning. Deretter gjenfant vi lykken i nok en skuterlede som skal føre oss helt frem til Jokkmokk. I dag har vi gått gjennom det gudsforlatte stedet Murjek, og er snart fremme i Vuollerim. Dit er det ca en mil, og derfra er det 40 km i luftlinje til Jokkmokk. Dette tar oss nok tre dager er vi heldige med vær og føre. Akkurat nå er livet godt i teltet. Etter å ha vært konstant enten varmklamme eller kaldklamme i en uke, er vi nå faktisk varme. Føles rart.

Kategorier
Polarsirkelen

Granlandet

På ski i Granlandet

Lørdag begynte tøft med -32 grader. Vi lå en time lenger enn vi pleier for at sola skulle komme skikkelig opp. Vi la i vei kl 0830 og brukte de to første timene på å få følelse i tærne. Vi gikk i dyp snø over myrene på Granlandet naturreservat. Vakker, uberørt natur. Å se oss gå under to km per time må være som å se maling tørke. På kvelden kom vi endelig inn på skuterleden igjen og kunne bevege oss mot tettstedet Murjek i høyere hastighet. Vi klarte allikevel bare 17,2 km alt i alt, og sovnet som stein kl 21 etter kaffe og cognac.