Mandag ettermiddag var vi endelig klar for avreise til Ny-Ålesund fra Longyearbyen. Ny-Ålesund er vår mellomstasjon hvor vi skal hente tilsendt utstyr og en snøskuter til Trygve før vi reiser videre til Nordvest-Spitsbergen. Endre, Anne og jeg reiste med tre snøskutere, tre store tresleder og en ekstremslede. Med andre ord, vi var tungt lastet. Trygve tok flyet til Ny-Ålesund.
Natten i Longyearbyen er lys. Fjellene står som en eng av utsprungne isroser hele døgnet, og solen lar seg ennå nå i april lokkes til en liten rødlig lur i denne kalde flora. Det var en spesiell opplevelse å fly fra det mulmende mørket i Oslo, inn i natten, men nord mot lyset som lå som en rødgul stripe i horisonten.
Endre og Anne har kommet hjem til Longyearbyen, mens Bjørn André og jeg har dratt videre til fastlandet. Selv etter så mange uker tett innpå hverandre på tur, så skilles vi som bedre venner enn da vi møttes. Det blir rart å komme hjem til Oslo til varme og et snøløst landskap med trær. Det har vært en eventyrlig tur med fantastiske naturopplevelser. Jeg skal senere legge ut flere spektakulære bilder fra turen.
Det å reise i polare strøk er forbundet med en viss usikkerhet, og i dag kom vi oss ikke fra Ny-Ålesund. «Har man ikke sikt til Zeppelinfjellet så kommer ikke flyet», er omkvedet her oppe hvor værvarsling er en risikosport. Skyene hang lavt over fjorden og det var umulig for flyet å lande selv om det faktisk tok av fra Longyearbyen og sirklet over oss en stund. Klokken tikket mot avreise for vårt fly fra Longyearbyen til Oslo, og etter en stund kom beskjeden at det kanskje skulle gå et fly senere på kvelden. Dermed var vår sjanse til å komme tilbake til fastlandet denne dagen avskåret. Vi fikk plass på dette kveldsflyet til Longyearbyen, men siden det bare var Bjørn André og jeg som gjorde det, så valgte vi heller å tilbringe kvelden og natten i Ny-Ålesund, med planlagt avreise i morgen, onsdag morgen.
Vi brukte tiden til å hjelpe Anne og Endre med å pakke det siste av fellesutstyret vårt og få losset skutere og sleder på sysselmannens båt, M/S Nordsyssel, som har vært innom Ny-Ålesund og reiser til Longyearbyen på onsdag. Deretter tilbrakte vi kvelden i AWIPEVs lokaler – «Det blå huset» – hvor vi så på videoopptakene fra turen. Vi har fått filmet mye, en del av det er ganske bra med spektakulær natur, og en del av det er hysterisk morsomt, i alle fall for oss fire som har tilbrakt de siste ukene sammen i telt.
Når det er sagt må jeg få lov til å takke alle innbyggerne i Ny-Ålesund for å ha tatt så vel imot oss, ikke minst folkene på AWIPEV. Makan til flotte folk som driver dette vesle stedet på kanten av der hvor mennesker kan trives skal man lete lenge etter. Takk!
(We will like to thank all inhabitants of Ny-Ålesund for making our stay comfortable, funny and warm, especially the staff at AWIPEV. You will not find such awesome people many places in the world. Thank you!)
En noe hektisk dag er snart forbi. Etter sen frokost skilte vi lag. Anne og Bjørn André reiste med gummibåt ut til Lloyds hotel for å hente våre hensatte saker. Endre og jeg tok med oss telt og kamerautstyr opp til en egg for å ta noen sponsorbilder. Vi var uheldige med været i det vi fikk satt opp telt, ski etc., men vi fikk da noen bilder selv om tåka seg inn over oss. Vi tenkte at været kunne bli bedre utover kvelden, så vi lot teltet stå og reiste tilbake til Ny-Ålesund. Der møtte vi de andre og pakket en del utstyr før middag.
Vi var som luftskip i natten, og natten ble til tidlig morgen. En ny, og denne gang grå dag opprant mens vi krabbet til sengs. Etter nitidige studier kan vi dermed konkludere med at dagen derpå er like ille på 79 grader nord som den er andre steder i verden.
Dagen i dag har gått med til søvn, mens snøen har falt utenfor. På kvelden etter middag våknet vi alle opp og stakk bort i idrettshallen for litt klatring (buldring) og for å finne «Kjærlighetens kjøtere» blant velferdens rikholdige filmbibliotek. Filmen er norsk og handler om tre fangstmenn som etterhvert sliter mentalt på Grønland. Vi oppdaget raskt fjellene «Tre kroner» i filmen og kunne konkludere med at den er spilt inn på Svalbard, og i nærheten av Ny-Ålesund. Veldig bra film. Det var kanskje like greit at vi ikke var lenger der oppe på breen. Vi var i ferd med å utvikle et eget språk og fant som kjent på rarere og rarere ting.
Trolig kan vi gå ut med båten til Lloyds hotel i morgen for å hente utstyret som står der, og få til en isgrottetur på Brøggerbreen. Grotteturen er ikke væravhengig, så det burde vi i alle fall få til. Det kan bli noen saftige bilder derfra.
Bildet over er tatt av leiren vi hadde i Satellittpasset.
En rolig dag i dag med brønsj og herlig middag med medbrakt vin. Selv om solen har skint fra skyfri himmel så har vi ikke følt den helt store dragningen mot det hvite pudderet. Endre og jeg tok en kjapp runde med skuteren for å se etter et bra sted for å ta noen flere sponsorbilder, og det fant vi, men vi rakk ikke gjøre noe mer så vi håper at været er bra også i morgen.
I skrivende stund sitter vi på Rabot, boligkvarteret til AVIPEW, med en vorspiel-pils før vi skal over til puben Mellageret. Det blir nok en sen og lys natt i dette fine lille samfunnet som er verdens nordligste bosetning.
Dagens dont bestod av nedpakking av leir og retur til Ny-Ålesund. Nedpakkingen gikk greit og tok noen timer med hektisk og til dels frenetisk aktivitet. Høydepunktet på denne værvakre dagen stod definitivt dosjefen Endre for. Han lukket dokatedralen med brask og ikke rent lite bram. Katedralen gikk opp i flammer med et smell nært av gutteaktig kjærlighet til bensin og signalpenn.
To senger på fire folk. Det er trangt på Texas bar. Og utenfor lusker isbjørner sultne på snøscooterseter…
(Kun lyd.)
En fjelltopp har fått navn. Dåpen var ekspedisjonens måte å hedre deres eminente kjøkkensjef Bjørn Andre (arkivbilde).
HØR hva fjellet nå heter og om neste tur hvor gjengen må ha våpnene ladd:
Rastløs 04.05
(Kun lyd.)
Det er ikke enkelt å klatre i bitende vind og 40 effektive kuldegrader… Gjengen måtte snu før de nådde toppen denne gangen.
HØR Helge fortelle:
(Kun lyd.)
I solsteik og et dusin kuldegrader besteg ekspedisjonen Hornemanntoppen. Den er besteget før, men kanskje er det første gang den bestiges i vintervær?
HØR Helge fortelle via satelittelefon:
(Kun lyd.)
HØR Helge fortelle (kun LYD):
Med sol hele døgnet stiger temperaturen på nordvest-Spitsbergen. De fire klarer seg med lettere turtøy om dagen, men er fortsatt glad for dunjakkene i kveldinga. I dag ble 450 høydemeter tilbakelagt fra breen der skuterne sto parkert.
Helge forteller:
Nå skulle vi gjerne sett at Helge kunne sende bilder fra satellittelefonen, for søndag sto Endre på telemarksski ned en snørenne med sekken full av steinprøver! Vi vet at det ble filmet, men må altså vente på bildene til laget kommer tilbake til sivilisasjonen.
I mellomtiden kan du høre Helge fortelle:Rastløs 26.04
Snøen er fin, og klartringen går fortsatt lett for laget som er ute og samler stadig flere steinprøver. I dag sto Beinfjellet for tur, forteller Helge:
Etter fire dager med klatring og henting av stein, har laget tatt en hviledag. Men de har ikke ligget på latsiden! Sola har smeltet levegger og kjøkkenbenken, og det kalte på reparasjoner og opprydding, forteller Helge:
