Tromsø var årets nordlige feriemål. Jeg ville vise Pia Lyche gamle tufter fra studietiden og hilse på gamle venner. Vi møtte Frode med familie, søte dyr, den høye himmel på Straumhella, og vi møtte Conrad Helgeland og Pi.
Conrad Helgeland, Birgit Hem, Pi og Bjørk – sistnevnte er skilsmissehund og ikke alltid tilstdede – bor i Tromsø. Birgit og Bjørk var en tur i Oslo, men Conrad og Pi – sistnevnte er altså hund – var å finne i det mørke høstværet Tromsø hadde å by på. Havseileren deres står på havna nordøst på Tromsøya litt stiv i smilet av alderdom, men definitivt sjødyktig og erfaren. Vi ble invitert ombord og disket opp med pølser og øl.
Til sjøs
Etter en hyggelig passiar om turer og annet, la vi til sjøs. Denne gangen ble det med nyervervet motor hele turen, men det passet bra på en regntung og vindstille kveld som denne. Vi tøffet ut fra kai med kurs nordover for å ta hele øya i øyensyn. Det er kaldt til sjøs, og denne kvelden var intet unntak. Pia gjorde det eneste riktige, gjorde seg til venns med den varmblodige og hvitblåøyde alaskian huskyen Pi for kos og varme. De var uadskillelige resten av turen.
Bro, bro, brille
Tromsøya er forbundet med omlandet via to bruer, én til Tromsdalen på fastlandet og én til Kvaløya. Kvaløya har en rekke legendariske fjelltopper, festet til papiret av blant andre filosofen Peter Wessel Zappfe. Vi rundet nordspissen av Tromsøya og kunne ta i øyensyn Hollenderne, Blåmann og alle de andre fantastiske toppene. Vi så skarver på sjømerkene, vi så den galloperende utbyggingen på vestsiden av øya, vi så de vakre gårdene langs Kvaløyas kyst. Og vi så broen over til Kvaløya, fra undersiden.
Sørover
Sørover bar det mot sydspissen. Vi tøffet forbi flystripa og de skumle grunnene utenfor, vi så øyas eneste friareale med kyststripe og vi så vakre funkishus. Vi rundet sydspissen og mørket falt på. Lysene fra byen kom imot oss. Vi så Tromsdalstind rage med skyhatt, vi så nybygg på nybygg langs øya, vi så båter og industribygg. Og vi så broen over til Tromsdalen med Ishavskatedralen i full skrud, fra undersiden.
Til land
Så var det meste gjort. Vi tøffet inn til kai etter fire magiske timer i augustnatten i Tromsø. Stedet hvor sommeren er altfor kort, hvor båtene snart legges i hi, hvor snøen alltid truer, og hvor Tromsøpalmenes regjeringstid er hektisk, men eneveldende. Vi kom oss i land etter å ha tjoret båten. Satte klampen i bånn og kjørte over til Tromsdalen og campingen for nok en natt i telt.
