Stikkord: Tips

Alle som har vært ute en kald vinterdag på fjellet med pulk vet hvor kronglete det kan være å få tak i den deilige dunjakka sammen med mat og drikke nede i pulken. Pulken er pakket med møye om morgenen, og nå må den rotes til igjen. For ikke å snakke om hvor kaldt det blir på fingrene når strikker og stropper skal håndteres. Jeg har laget en løsning på dette problemet; en pakksekk festet til toppen av pulken.

Jeg hadde en stor 88 liter vanntett, litt ødelagt, pakksekk liggende. Den ble i sin tid kjøpt via bokklubben Villmarksliv og kostet ikke mange kronene. Den passer godt med bredden bak på min pulk som er en Fjellpulken Ekspedisjon K III. Dette er for så vidt ikke en pulk jeg vil anbefale på det varmeste fordi den ikke flyter så bra i dyp snø, men det er en god gammel og grei sliter. Pakkposens lengde passet også godt med avstanden mellom de to bakerste reimene på pulken.

Jeg klippet av reimene på pakkposen, brettet og sydde en ny kant i åpningen. Deretter sydde jeg på en borrelås i åpningen slik at den enkelt kan lukkes. Så sydde jeg på en ny 25 mm bred nylonreim på oversiden av åpningen med ca. 30 cm løse ender. Det samme gjorde jeg bak på pakkposen slik at avstanden mellom disse tilsvarer avstanden mellom de to bakerste stroppene på pulken.

Jeg trædde nå på 25 mm brede hurtigspenner fra Helsport – som jeg kjøpte på XXL – på de løse reimendene. Det er bare hann-delen som kan justeres på disse spennene, derfor var det disse jeg trædde på pakksekken. Så brettet og sydde jeg endene på reimene.

Deretter klippet jeg opp 4 ca. 10 cm lange biter av en nylonreim. Disse trædde jeg på hunn-delene av hurtigklipsene og sydde godt fast. Jeg brettet reimene slik at jeg ikke hadde dobbel reim der denne skulle sys på pulken. Deretter sydde jeg de korte reimene med hunn-klipsene fast på de fire bakerste reimene på pulken (to på hver side), helt nede ved skroget.

Så er det bare å feste sekken på pulken og gi seg fjellet og vinteren i vold.

• Pulk: Fjellpulken Ekspedisjon K III
• Utstyr: Pakkposer
• Utstyr: Hurtigspenner

Loganbrød er en brødtype som ble funnet opp av en gruppe fjellklatrere fra University of Alaska under Mount Logan ekspedisjonen i 1950 som skulle bestige Canadas høyeste fjell Mount Logan (5959 moh). Det er et kompakt brød nesten fritt for væske, noe som kutter ned på vekten per kalori i forhold til vanlig brød.

En annen god egenskap ved dette brødet er at det kan holde seg lenge; 1- 2 måneder normalt ved stuetemperatur. Det smaker som en blanding af fruktkake, knekkebrød og mors hjemmebakte og kan spises uten pålegg, men gjør seg med ost eller sjokoladepålegg.

Slik gjør du

De tørre ingrediensene blandes godt. Smør, sirup, sukker og melk varmes opp i en gryte til blandingen er lunken og smeltet, og det tørre helles i og blandes. En 15-porsjoners deig blandes med sleiv i et trau, brøddeigbalje eller liknende. Jeg hentet den gamle sparkelbøtta fra kjellerboden til dette formålet. Ikke prøv en tilitersbøtte, den er for smal i toppen. Større porsjoner bør seriøst vurderes blandet med drill og murervisp i murerbøtte.

En 15-porsjoners deig fordeles i to langpanner med 2-3 cm tykkelse og stekes på bakepapir. Husk å dele opp i ønskede blokker før steking.

Brødet bakes i ovnen ved 180°C i 45-60 minutter. Ved en deigtykkelse på 3-6 cm skal brødet steke i ca. 90 minutter. Legg eventuelt aluminiumsfolie over brødet den siste halve timen for å unngå brent skorpe. Veltes på rist straks etter steking.

• Originaloppskriften

Det å holde batteriene til digitale speilreflekskameraer varme på en tur i kaldt vær er en utfordring. Ikke fordi det er mange ulemper med selve oppbevaringen i en eller annen lomme, men fordi veien fra motiv til bilde blir svært lang.

Kameraet skal hentes frem fra sekken eller pulken, batteriet må hales opp av lomma og puttes inn i kameraet, og før man har fått dette i orden er turkameraten eller bjørnen stukket av for lenge siden.

Løsningen på dette er å lage seg en ekstern, kroppsnær batteripakke som med en enkel konnektor kobles til kameraet. Dette er selvsagt ikke så enkelt som det høres ut som, men her er oppskriften.

Batteripakken

Jeg bestilte selve batteripakken på 7.2V 4500mAh(NiMH) fra Batterisenteret A/S i Trondheim. Jeg oppgav mine behov på deres kontaktsider og fikk snart en hyggelig telefon fra Batterisenteret hvor vi avtalte spesifikasjonene. Mitt normale batteri til min Canon 300D er et BP-511 7.4V 1100mAh(Li-ion) batteri. Min nye batteripakke skulle dermed ha fire ganger så lang levetid, noe som er avgjørende på lengre turer. Etter noen dager fikk jeg tilsend pakken sammen med en tilhørende lader. Det hele kom på litt over tusenlappen.

Løsningen

Det er flere måter å gjøre koblingen mellom batteripakken og kameraet. Det er trolig mulig å lage en direkte kobling inn til pluss og minus inne i kameraet, men jeg valgte å bruke det originale batteriet som koblingspunkt. Jeg valgte også å åpne originalbatteriet, fjerne batteriene inne i det og bare bruke batterihuset. Til dette fikk jeg tak i et defekt batteri.

For at batteripakken og kameraet skal kunne kobles og frakobles må det utgå én ledning fra batterihuset i kameraet og én ledning fra batteripakken med en konnektor mellom som det lar seg gjøre å koble fra uten for mye jobb (noe som i kulda betyr frysing på fingrene). I tillegg må det være en tilsvarende ledning med konnektor koblet på batteriladeren.

Ledninger

Jeg fikk tak i tre ledningspar på ca 60 cm og tre konnektorer, én hann og to hunner. Disse ble koblet på hver av ledningene. Jeg trædde så på krympestrømper og varmet disse for å lage sterkere og mer helhetlige ledninger.

Batterihuset

Jeg åpnet originalbatteriet ved å sage langs den sveisede skjøten med en baufil. Deretter fjernet jeg de to batteriene sammen med et lite kretskort ved å lodde av de fire kontaktpunktene merket med B, D, + og -. Ettersom jeg forstår så har de første to med ladning å gjøre siden disse ikke har noen kontaktpunkter inne i kameraet.

Jeg loddet deretter den ledningen med hannkonnektor på kontaktpunktene merket med + og -. Jeg laget også et spor i batteriets nederste del slik at ledningen kan stikke ut hvor kameraet har en bevegelig gummiflik. Jeg limte ledningen godt fast inn i batterihuset med smeltelim. Dette brukte jeg også til å forsegle hullet rundt ledningen og til å feste batterihusets to deler sammen igjen.

Lader og batteripakke

Jeg klippet av konnektoren på ledningen til laderen og loddet på en ny ledning med hunnkonnektor. Det samme gjorde jeg med batteripakken.

Dermed var det hele klart for test og det fungerte helt utmerket.

Taske

Ett alternativ for oppbevaring av batteripakken mens man er på tur er selvsagt i jakkelommen. De fleste skalljakker har flere innerlommer som vil passe utmerket. Problemet er at man må ha på seg jakken hvis man skal bruke kameraet, noe som selvsagt ikke alltid er tilfelle.

Jeg laget en taske til å bære rundt halsen liknende dem man får til hodelykter. Jeg tok mål av batteripakken og klippet ut 2×2 tøystykker, den ene halvparten så lang som den andre. For å få litt isolasjon lagde jeg to like stykker i et tykkere ullstoff. Jeg sydde dermed sammen tøystykkene som sandwicher, dvs. med et stykke ullstoff mellom to tøystykker.

Deretter sydde jeg sammen de to delene, festet borrelåser og kantet det hele med nylonbånd. Jeg sydde også på et nylonbånd som halsrem med klips for enkelt å kunne ta av og på seg batteripakken selv med hjelm, hodelykt, etc.

• Batterisenteret A/S

For de av dere som har tenkt på eller allerede har gått til anskaffelse av en Paris pulk på Sportsnett eller andre steder, så kommer det tre tips til klargjøring og modifisering av denne.

Paris pulk leveres kun som et plastikkskall og man er nødt til å montere stag eller dragtau, samt festestrikker selv. Jeg har valgt dragtau på mine pulker og kommer til å gjennomgå hvordan man monterer slike, samt strikker til festing av bagasje. Pulken har en tendens til å skli sidelengs på hardt fjellføre, så min far Alan Kåsin og jeg har utviklet nedsenkbare finner som lett kan festes på begge sidene av pulken. Jeg gjennomgår hvordan man skal lage disse, samt montering. I tillegg har Hans Jakob Rogstad utviklet en enkel brems som er svært nyttig i lange nedoverkjøringer. Jeg kommer også til å gjennomgå hvordan man lager og bruker denne.

Montering av dragtau og festestrikk

For at dragtauet skal belaste hele pulken og ikke bare fronten har jeg valgt å tre tauet langs hele pulken. Til dette trengs det ett helt 6-8 mm tau på ca 10 m. Bor 12 hull slik som vist på bildene med et 7 eller 9 mm bor alt ettersom hva tykkelsen på tauet er. Flere av disse hullene er allerede stanset ut på pulken. Vent med å tre i tauet til hullene til festestrikken er boret.

Festestrikken, slik jeg har gjort det med to løkker på hver side av pulken, skal være ca. 5 m lang og 5 mm tykk. Bor derfor 12 hull med et 6 mm bor slik bildene viser. Strikker som dette fås kjøpt i metervare i forretninger som selger båtutstyr. Dragtau får man også kjøpt der eller i sportsforretninger som fører klatreutstyr.

Tre i strikken først. Start foran på pulken, ovenfra på bremmen, med midten av strikken og tre deg bakover på pulken. Pass på å sette av litt strikk til hempene, og husk å tre inn kroker i hempene på den ene siden. De krokene jeg valgte får man også kjøpt på båtforretninger. Monter de med åpningen opp, og skjær gjerne av den lille låseleppa, den blir du bare irritert på når vinden hyler og fingrene er kalde. Til slutt tres strikken ut og opp av de siste hullene på pulken. Knyt en knute i enden og forsegl endene ved å varme dem med en fyrstikk.

Tre deretter i tauet. Begynn bakerst under bremmen på pulken med midten av tauet og tre deg fremover, opp og ned. Til sist trer du tauet ut opp gjennom de to predrillede hullene med maljer. I enden av hvert tau festes det en utstyrskarabinkrok med en selvstrammende dobbel fiskeknute eller lignende. Husk å forsegle tauendene med en fyrstikk. Nå er pulken ferdig rigget til bruk.

Til denne jobben trenger du altså:

• 10 m, 6-8 mm, statisk tau
• 5 m, 5 mm strikk
• 2 kroker
• 2 utstyrskarabinkroker

Antiskrens

Etter mange turer i høyfjellet på hard snø hvor jeg stadig kunne observere at pulken skled sidelengs og kom ut av kontroll med det kjedelige resultatet at den veltet, så bestemte jeg meg for å gjøre noe. Sammen med min far laget jeg noen finner av herdet aluminium som enkelt skulle kunne heises opp og ned på hver side av pulken, og som når de var heist ned skulle kunne motvirke skrensing.

Den første prototypen var en enkel rettvinklet trekant i aluminium med et vertikalt spor i den rettvinklede enden og et hull i den andre. Dette viste seg ikke å fungere så bra. I bruk skled finnene opp og virket dermed ikke etter en stund. I tillegg hemmet den spisse vinkelen der hypotenusen og det korte benet på trekanten møtes (dvs. den vinkelen som går ned i snøen) dragtauet i å kunne skli tilbake under pulken igjen hvis pulken kjørte over det og det havnet bak finnene. Vi oppdaget også at det var viktig å bruke stive aluminiumsplater slik at ikke finnene bøyde seg under bruk.

Dermed ble det laget en forbedret versjon som kan ses av bildene, med hakk som låser finnens posisjon og avrundet vinkel. Malen til disse er å finne som en lenke på siden. Malen er i naturlig størrelse. Bruk bor og fil for å lage hullet og sporet. Det er viktig at sidene i både hullet og sporet er rettvinklet slik at låseskruen (med firkantet krage) sitter riktig og kan skrus til med en vingemutter på innsiden.

Bor 6 mm store hull i pulken etter anvisninger fra tegningene over og skru fast finnene slik bildet under viser. Husk å bruke låsemutter foran, det er ikke morsomt å miste en finne langt inne på fjellet. Husk også å etterstramme mutterne i ny og ne. Ikke skru låsemutteren foran altfor hardt til, husk at finnen skal kunne skyves frem og tilbake i sporet.

Til denne jobben trenger du altså:

• Aluminiumsplate, minimum 2,5 mm tykk
• 4 låseskruer, M6x30
• 2 vingemuttere, M6
• 2 låsemuttere, M6
• 2 tannskiver, M6
• 4 karosseriskiver, M6

Brems

Ved lengre forflyttning i nedoverbakke har pulk uten faste stag en lei tendens til stadig vekk å suse forbi deg. Dette er plagsomt, ikke minst når pulken er tung og helt definitivt kommer til å velte. Hans Jakob Rogstad fant en fin måte å løse dette på som vi brukte med stort hell på turen Norge på tvers langs polarsirkelen. Den turen var på bare 13 mil, men vi gikk noe sånt som 5000 høydemeter. Da sier det seg selv at det ikke bare var oppoverbakke.

For å lage en fleksibel brems som det er lett å ta av og på, ta ca. 2 m av et 8-10 mm tau og knyt en selvstrammende knute, for eksempel en dobbel fiskeknute, med løkke i hver ende. Fest en skrukarabinkrok i den ene løkka og en vanlig utstyrskarabinkrok i den andre og stram til. Jeg synes det er kjekt med en skrukarabinkrok, både fordi jeg da er helt sikker på at jeg ikke mister bremsetauet, og fordi det å ha med seg en skrukarabin på tur er meget kjekt. Et billigere alternativ er selvsagt å knyte fast den enden av tauet som ikke skal tas av og på til en av løkkene dragtauet lager på pulken. Bremsen bør festes lengst fremme på pulken.

Når du trenger bremsen løsner du den enden som har en utstyrskarabin på seg, legger bremsetauet foran pulken under dragtauene, og fester karabinkroken på andre siden av pulken. Når pulken begynner å kjøre så vil tauet ligge stabilt under pulken å bremse.

Til denne jobben trenger du altså:

• 2 m, 8-10 mm tau (for eksempel gammelt klatretau)
• 1 skrukarabinkrok
• 1 utstyrskarabinkrok

Noen tips til

Et tips i nedoverbakke hvis man har to pulker med seg er som følger. Sett pulkene side om side og fest dem til hverandre med to karabinkroker (helst skrukarabinkroker). Legg de to dragtauene som er i midten av de nå fire dragtauene inn på pulkene og fest de to gjenværende dragtauene som vanlig til én person. Nå har du en flåte av pulker som det skal svært mye til for å få til å tippe. Hvis det går for fort så har man jo fortsatt bremsetauene.

Et annet tips for å unngå velt generelt er å være nøye med pakkingen av pulken. Fordel ikke bare vekten jevnt utover pulkens lengde, men fordel også vekten jevnt på begge sider av pulken. Prøv i tillegg å holde pulken lav. Det er verdt å vurdere å ta med to pulker per person hvis man synes den ene blir for høy. Pulkvelt kan virkelig gjøre livet surt i bratt terreng og dyp snø.

Prøv å få tak i et par store bagger eller pakkposer hvor alt kan ligge inni på pulken. Dette er meget praktisk også når teltet er oppe for natten og det meste skal inn i teltet. Bare sleng posen inn og voilà!

• Mal: Finne i reell størrelse
• Pulk: Paris
• Utstyr: Statisk tau
• Utstyr: Låseskrue
• Utstyr: Låsemutter
• Utstyr: Vingemutter
• Utstyr: Karosseriskive
• Utstyr: Tannskive

For de av oss som med glede og henrykkelse assosierer vinteren med ukeslange skiturer så langt inne i ødemarka man kan komme, med pulken dansende bak i nylagde spor og kulda som river i klær og kropp, så er det å kunne trene på en relevant måte en glede i seg selv. Det å gå og løpe med bildekk i skogen er en slik relevant og til tider poetisk måte.

Det var i sin tid Børge Ousland som introduserte meg for denne noe underlige måten å anskaffe seg muskler på via tv-skjermen. I et opptak fra NRK ser vi han gå med tre bildekk og en stor sekk, noe han etter sigende gjør fire timer om dagen før en ekspedisjon. Dette er å ta hardt i, og for de fleste er det ikke nødvendig med et så tøft program.

Underlag og treningsbelastning

Jeg pleier å gå i én time med to dekk bak meg i lysløyper. Etter hvert kommer jeg til å øke til tre dekk, men begynn gjerne med ett dekk slik at kroppen blir vant til belastningen. Lysløyper er som regel ikke veldig preparerte i sommerhalvåret og gir mye mer friksjon enn grus. På grusvei kan man fint ta med seg tre dekk og en sekk. Et annet pluss med lysløyper er at de i større eller mindre grad har ujevnheter som stein og røtter. Dette gjør at dekkene setter seg noe fast og gir en god pekepinn på hva pulklivet til vinteren vil gi av utfordringer.

Jo mer gjørme, jord, myrer, stein og røtter, jo færre folk er det også som ser rart på deg og spør om du skal gå over Grønland. Jeg svarer alltid at jeg bare skal gå langt på ski, til de få jeg møter. En annen ting er at når mørket har senket seg en sen høstkveld, så er det godt og poetisk å gå der inne i skogen. Høre sin egen tunge pust, lyden av smådyr mellom trærne og følelsen av den mørke skogen som kommer nært.

Velg et kupert terreng som gir ujevn belastning. Jeg løper så snart jeg klarer og alltid i nedoverbakke. Treningen er belastende for legger og lår, men også for rygg og mage.

Utstyr

Hva trenger man så av utstyr? Først og fremst trenger man noen dekk. Jeg reiste til et verksted som bytter dekk og fikk gratis med meg tre dekk. Ett av dekkene var et lavprofildekk av god kvalitet, men jeg anbefaler ikke slike. De har ikke en så buet avrunding og henger seg lettere fast i røtter og steiner enn de mer vanlige dekkene.

Jeg valgte å gjøre koblingene mellom de tre dekkene og fra selen fleksible slik at frakt og håndtering ble enkelt. Å binde alt sammen med enkle knuter er ingen god løsning. Derfor kjøpte jeg en del ting fra bla. Clas Ohlson til koblingene. Prisen ble i alt ca. 500 kr.

• 4 stk rustfrie karabinkroker med øye
• 5 stk hurtiglenker
• 5 stk rustfrie øyebolter
• 5 stk låsemuttere
• 5 stk store karosseriskiver
• 4 m 6 mm statisk tau
• 2 gummistropper
• 2 strips

Jeg hadde noen meter 6 mm statisk tau liggende. Slikt får man kjøpt på sportsforretninger med klatreutstyr eller på båtforretninger. Man bør ha et par meter mellom seg og dekkene og ca. 40-50 cm mellom dekkene.

Bruk en godt polstret pulksele, og bruk staver når du går, og ta på noen gode, lette fjellstøvler slik at du har optimal støtte for anklene.

Montering

Knyt en karabinkrok i hver ende av dragtauet. Bruk en selvstrammende dobbel fiskeknute til denne oppgaven. For å unngå tøffe rykk for mageregionen har jeg knytt og stripset fast to gummistropper – slike som brukes for å feste ski til skistativ. La tauet gå i en liten bue ved siden av disse slik at det først er ved maksimal belastning at tauet retter seg ut. Jeg har også et kort tau som går mellom de to hempene på selen og danner en bue som dragtauet kan hektes på.

Knytt så fast en karabin i den ene enden og en hurtiglenke i hver sin ende av hver av de to sammenkoblingstauene. Bruk doble fiskeknuter også her.

Bor et hull midt i dekket på begge sider av to dekk, men bare på én side av det tredje. Dette siste dekket er dedikert til å være sist i rekken. Putt en øyebolt i hvert av hullene, med en karosseriskive på innsiden. Skru fast bolten med en låsemutter. Jeg vil ikke anbefale å bruke skiven og mutteren som følger med boltene. Det å miste en mutter langt inne i skogen kan gi en slitsom tur tilbake til sivilisasjonen.

Fest sammenkoblingstauene til den ene siden av de to dekkene med to øyebolter med hurtiglenker. Skru hurtiglenkene godt til med en skiftnøkkel. Nå har du tre dekk, to med sammenkoblingstau på og ett uten. Alle kombinasjoner er dermed mulig.

God tur!

• NRK: Børge Ousland trekker dekk
• Utstyr: Karabinkrok
• Utstyr: Hurtiglenke
• Utstyr: Øyebolt
• Utstyr: Låsemutter
• Utstyr: Karosseriskive
• Utstyr: Statisk tau