Skjulte perler

«Hvor fruktbart er ikke det underjordiske liv vi bærer med oss innvendig! Det er den lille sekken av flettet alfa med forfedrenes ben i!», skriver Félix de Azúa i den prisbelønte boken En ydmyket manns dagbok fra 1987. Den spanske forfatteren og professoren i historie og filosofi ved Arkitekthøyskolen i Barcelona maler et bittert bilde av en mann som velger banaliteten som livets eneste mulige vei til et autentisk liv, da alle de roller samfunnet tilbyr – det være seg det gode borgerlige liv, lykken revolusjonsdrømmene, selvmordet – alle er kilder til fornedrelse, illusjoner og korrupsjon.

Denne boken har underlig nok ligget navnløs i min bevissthet i nesten tjue år. Den fant veien dit en gang på åttitallet – det må naturlig nok ha vært etter 1987 – på et tidspunkt da jeg vel var en 17-18 år og akkurat hadde lest Orhan Pamuks Det hvite slottet som gjorde et dypt inntrykk på meg, og som gjorde at jeg fikk øynene opp for Gyldendals Vita-serie.

Jeg lånte En ydmyket manns dagbok på det nå nedbrente biblioteket i Kongsberg, men maktet ikke den gang å lese boken ferdig, og glemte både tittel og forfatter. To ting festet seg allikevel i min bevissthet: bokens dystre stemning og dens omslagsbilde. Siden har den altså med jevne mellomrom dukket opp i min bevissthet, og etter tjue år med slik pendling mellom det bevisste og det ubevisste sendte jeg følgende e-post til Gyldendal Norsk Forlag AS:

Fra: Helge Kåsin [mailto:helge@kaasin.no]
Sendt: 8. mars 2009 10:31
Til: GNF_Sentralbord
Emne: Liste over titler i Vita-serien

Hei,
Som ung leser på åttitallet stiftet jeg bekjentskap med Vita-serien, og hadde flere skjellsettende opplevelser som jeg har nytt godt av siden i livet. Det åpnet opp min litterære horisont ut i en verden bestående ikke bare av Hamsun og Dostojevskij, men til fremmede land og forfattere. Særlig vil jeg påpeke de litterære skatter jeg fikk ta del i fra Sveits med Martin R. Dean, Romania med Ádám Bodor og Ana Blandiana, Østerrike med Marlen Haushofer, Tyrkia med Orhan Pamuk og ikke minst Frankrike med Georges Perec for å nevne noen. Ved lesningen av spesielt én roman som jeg lånte på det nå nedbrente biblioteket på Kongsberg, og som jeg dessverre aldri fikk fullført – trolig fordi jeg var for ung, så bet jeg meg merke i at omslagsmaleriet var av en maler ved navn Dixie eller noe slikt. Eller snarere kunne det være at hukommelsen spiller meg et puss og at det var forfatteren som bar dette navnet, eller tittelen på boken. Denne boken har etter 20 år fått et skjær av mystikk over seg, og selv om jeg tidvis har vært på jakt – og også skaffet meg mange av utgivelsene i denne serien – så har det ikke lykkes meg å finne denne boken igjen. Etter flere søk på nettet og lesning av utgivelseslistene på siste ark i noen av Vita-utgivelsene, har jeg ikke klart å komme til bunns i saken. Kunne dere hjelpe meg med en fullstendig liste over utgivelsene, og evt. se om dere klarer å finne navnet på forfatteren til boken med en sirkusaktig illustrasjon, trolig av en maler ved navn Dixie?

På forhånd takk.

Jeg fikk et ordknapt men høflig svar fra Jo Evensen i Gyldendal Norsk Forlag AS med følgende
komplette liste over utgivelser i den nå for lengst avsluttede Vita-serien:

Jeg har nå i tjue år kjøpt med meg de Vita-bøkene jeg har kommet over. Flere av bøkene jeg finner på listen i dag har jeg kjøpt i andre utgaver uten å vite at de også er gitt ut i Vita-serien, og de aller fleste har gitt meg fantastiske leseopplevelser. Blant disse leseopplevelsene vil jeg nevne Veggen av Marlen Haushofer (som inspirerte meg til artikkelen Om å møte Veggen til fjells på kaasin.no for noen år siden), Vær så snill, vær stille, vær så snill av Raymond Carver, Et Guds barn av Cormac McCarthy, Doktor Honigbergers hemmelighet og andre noveller av Mircea Eliade, De skjulte haver av Martin Dean, og ikke minst den fantastiske Livet bruksanvisning av Georges Perec. Det er verdt å nevne at Lula og Sailor av Barry Gifford finnes på listen, ulest av meg, men jeg har selvsagt sett filmen Wild at Heart av David Lynch fra 1990 som er basert på boken.

Så fant jeg da endelig min perle av en bok – En ydmyket manns dagbok – på bakgrunn av et vagt minne om et bokomslag. Jeg bestilte den straks fra et antikvariat i Trondheim og noen dager senere kom boken for å legge seg et stykke ned på min leseliste. Jeg leser den nå endelig med stor lyst. Det er en roman som føyer seg inn i rekken av bøker om bitre og forkomne litterære menn, som Dostojevskijs Opptegnelser fra et kjellerdyp (Kjellermennesket), og Sartres Kvalmen for å nevne noen. For ordens skyld heter omslagskunstneren Otto Dix og bildet som pryder omslaget har tittelen To Beauty, er fra 1922. Mer om Otto Dix på Artsy.net.

Tjæregrashøgda

De skjulte perlene som allerede ligger i ens nærhet og som bare venter på å bli plukket, behøver ikke alltid fremstå som romaner. Tett ligger for eksempel turmulighetene rett rundt hushjørnet for de fleste i Norge, så også for meg. Med en fortung og bekkenløsnet kjæreste er det nok disse turene som for tiden ser mest lukrative ut, og da er det godt å ha Jan-Christian Raastads bok På topptur i nærmiljøet, 101 turer i Oslo og Akershus. Den megetsigende tittelen sier det meste.

Blant turene finnes for eksempel en tur til Bærumsmarkas høyeste punkt Tjæregrashøgda. Vi tok utgangspunkt i parkeringsplassen på Tobonn innerst i Lommedalen (men man kan også ta turen både fra Sørkedalen og Skytterkollen) og gikk de vel fire kilometerne med bakker opp til toppen i naturskjønne og grankledde omgivelser, via Vensåssetra. Vel oppe, 485 meter over havet, ser vi restene etter det som engang var et tårn, men som nå er revet. På en plakett like ved kan vi lese at man fra dette tårnet kunne skue utover Oslofjorden i sør, Nordmarka i øst, Krokskogen, Ådalsfjella og Norefjell i nord, og Finnemarka i vest. Selv uten tårnet nyter vi utsikten, stillheten, været, selskapet og nistematen på denne lille naturperlen i Bærum.