Longyearbyen tirsdag kl 1130: Anne, Endre og jeg er endelig klar for avreise og et nytt forsøk på å komme oss til Ny-Ålesund. Været er langt bedre, ca. -14 grader og sol med spredte skyer. Vi dundrer av gårde inn Adventdalen, gjennom Helvetiadalen og ut De Geerdalen.
Vel fremme ved vårt ufrivillige depot fra dagen før laster vi på sledene og kjører videre over Sassenfjorden nesten inne ved Tempelfjorden, over land ved Gipsvika og inn Billefjorden.
Nesten innerst i fjorden ligger den nedlagte russiske gruvebyen Pyramiden. Jeg tar noen bilder av dette mytiske stedet og tenker på Kjartan Fløgstad flotte essaysamling «Pyramiden. Portrett av ein forlaten utopi».
Vi kjører videre over Dicksonland, ut på Dicksonfjorden, over Ekmanfjorden og opp Bardebreen. Her møter vi vanvittige mengder snø og Anne og jeg sliter med våre sterke men kortbeltede skutere. Endres Bearcat klarer brasene og er nødt til å ta sledene våre opp de verste bakkene. Talløse ganger setter vi oss fast i snøen, og når vi går av skuterne synker vi til knes i puddersnø. Ordren er å ikke stoppe, men når vi ikke har noe track på GPS-en så må vi stoppe i ny og ne for å navigere. Alltid koster det oss svette.
Ved en bratt bakke må Anne bytte drivrem på skuteren sin, og noe senere i bunnen av en annen bratt bakke hvor jeg akkurat har satt meg fast nesten oppe, så får hun lekkasje i kjøleveskesystemet. Vi ofrer termosvann og klarer å komme oss opp på kammen ved Ahlmannfjellet, men vel oppe og på vei ned mot Sveabreen så klarer ikke Annes skuter noe mer.
Vi blir nødt til å sette igjen hennes skuter, en ekstremslede og en treslede. Solen skinner fortsatt, men det er blitt kveld og vinden hyler rundt oss. Snøen pisker og det begynner å bli kaldt. Vi fortsetter gjennom Kongsvegpasset på ca 800 høydemeter på et voldsomt skavlet underlag tross mye snø. Vi kommer oss ned på breen som heter Kongsvegen og etter å ha kjørt langs den flotte blåisen på Kongsbreen kan vi kjøre det siste kalde stykket inn til Ny-Ålesund på fjordisen i Kongsfjorden. Endelig!
For en vanvittig flott tur og naturopplevelse tross alle uhell! Jeg skrek av glede inne i hjelmen ved flere tilfeller av hvor flott det var. Helt fantastisk å kunne få oppleve dette!
Klokken ble 2145 før vi kunne stoppe skuterne og få oss en velfortjent middag i kantinen på Kings Bay. Rart å være tilbake her ett år senere. Alt er som før, bortsett fra noen nye ansikter og at kaffemaskinen er flyttet.
