Helge Fonnum, Endre Før Gjermundsen, Sivert Jonassen og jeg la i vei for å gjøre en tur over Snøhettatraversen midtvinters. Det ble en kald og tildels mislykket affære for min del dessverre.
Vi overnattet første natten på Kongsvold Fjellstue etter avtale med eierne. Det var -32 grader på Dovre, så jeg var noe bekymret for bilen, men etter en kort natt reiste vi tidlig avgårde til Grønbakken (ca 1 km unna) hvor vi parkerte. Så salet vi opp ganske tunge sekker med klatreutstyr etc. og la i vei innover i et deilig (men veldig kaldt) vær ettersom solen kom opp.
Turen inn til Reinheim er noe under mila i luftlinje, men en del opp og ned gjør den tung med tunge sekker og feller. På Reinhem var det -25 grader da vi kom utpå ettermiddagen, og det tok en stund å fyre opp slik at vi i det hele tatt fikk plussgrader innendørs.
Dagen etter var den store dagen, og vi stod opp ved 0430-tiden og la i vei i mørket oppover mot Snøhetta (Stortoppen, 2286 moh.). Vi fulgte ryggen oppover til fots etter å ha gjemt unna skiene i starten på den bratteste delen. Det viste seg å være veldig tung i sterk sidevind, tåke og -25 grader, og resulterte i noen små frostskader og krampe i begge lårene for min del. Jeg bestemte meg (dessverre) for å snu på toppen og ruslet nedover igjen tilbake til hytta. Jeg hadde en flott tur i et etterhvert flott vær.
De andre gutta fortsatte litt tvilende, og det viste seg at de fikk en veldig hard tur. Klokka 0115 raste den første inn etter 19 timer ute. De var alle meget slitne og dehydrerte mens jeg var glad for å slippe redningsaksjon den påfølgende dagen. Men de fikk med seg flotte klatreopplevelser og en ekstra 2000-meters topp da…
Neste dag la vi i vei ikke fullt så tidlig etter å ha vasket og ryddet hytta. Flott vær igjen (-20) og jeg var naturlig nok sprek etter en deilig kveld med varme og gamle DNT-årbøker. Vi tok turen på ca. 3 timer og bilen startet heldigvis slik at vi kom oss hjem til Oslo i rimelig tid.
