Stikkord: Jotunheimen

Kategorier
Topptur

Styggehøe (2213 moh) solo


Jeg besteg Styggehøe alene på 2213 moh på tredje forsøket. Endelig!

En vellykket topptur! Endelig klarte jeg å bestige Styggehøe på 2213 moh (norges 55. høyeste) på tredje forsøket, og faktisk alene.

Første forsøket ble forhindret av at det var nysnø på isunderlag og vi ikke hadde stegjern, mens andre forsøket endte med at vi ikke engang kom inn til Spiterstulen pga. dårlig vær.

Det var nesten så denne turen også skulle gå i vasken fordi min makker Conrad måtte melde avbud, men jeg tenkte at nå fikk det faen meg være nok med Styggehøes forbannelse, så jeg reiste opp alene, var i teltet ca en km fra Spiterstulen ved 0130-tiden natt til lørdag.

Stod opp om morgenen og hadde en kjempefin tur mot toppen. Varmt og tidvis sol. Siste stykket opp mot toppen brukte jeg stegjern og måtte klatre litt over en snøskavel for å komme opp mot toppunktet. Ikke spesielt slitsom tur, men spennende når man er alene, særlig siden jeg tidvis gikk på isbre. Reiste hjem til Oslo samme kveld.

Kategorier
Topptur

Førjulsstrev til Kyrkja


Det ble en hard og kald tur til Kyrkja. Veien inn til Leirvassbu er selvsagt stengt.

Dag 1

Avreise til Jotunheimen. Vi parkerte bilen ved 23-tiden ved veisperringen over Sognefjellet, ca 3 km fra avkjørselen til Leirdalen. En fin natt, men mange kalde grader.

Dag 2

Ved 0900-tiden er vi i gang. Etter tre meter kjennes sekkene ut som de veier 70 kg (mens de egentlig bare veier 35 kg). Vi følger veien oppover og oppover til vi tar av til Leirdalen. Derfra er det 13 km til Leirvassbu som er målet vårt. Men dit når vi ikke denne dagen, sekkene er for tunge til det, og det er blitt helt mørkt før vi setter opp teltet ved Sletthamn, ca. 5 km fra Leirvassbu. Vi hadde gått 11 km og var dyktig slitne.

Dag 3

Stod tidlig opp etter en kald natt. -20 er kaldt når soveposens ekstremtemperatur er -13. Vi går mot Leirvasbu og Kyrkja (2032 moh). Musklene verker etter gårsdagen, men vi labber da oppover i jevnt driv. Det er herlig å komme ut ved Leirvassbu, Leirvatnet og Kyrkja som ligger helt fritt i det fantastiske landskapet. Etter Leirvatnet, ved roten av Kyrkja setter vi fra oss sekkene som også i dag var tunge. Været er fint men solen når aldri lenger ned enn til toppene, og vi når akkurat sola på toppen av Kyrkja før solen går ned.

Siste biten måtte vi ta av oss skiene og spenne på oss stegjern. Isøkser var poengløst å ha med seg for det er lett klatring opp. Endelig er vi på toppen. Vi setter oss ned i 2 minutter før vi kjapper oss ned igjen, for nå kommer mørket. Vi treffer igjen våre sekker, spiser litt (det er godt med Real Turmat etter å ha spist helt frosne brødskiver lenge) og drikker isvann. Vi hadde store problemer med å holde vannet isfritt og brødskivene myke. Slitne kommer vi tilbake til teltet for en ny kald natt. Men før det er det middag og fyring med primusen. Kos. Målet er nådd og vi er ganske slitne.

Dag 4

Vi våkner stive og støle og bestemmer oss for å gå tilbake til bilen istede for å slite oss ut med flere topper. Vi pakker teltet som nå veier et par kilo mer pga. frosset kondens, og starter tilbaketuren. Denne går greit, men sekkene er ikke blitt merkbart lettere. Vi når bilen ved 1600-tiden og et kvarter senere er vi på veien. Lykkelige.

Kategorier
Topptur

Turtagrø

Conrad Helgeland, hunden Bjørk og jeg reiste til Jotunheimen for en tredagers tur; parkerte bilen ved Turtagrø som er et trist syn etter brannen, og beveget oss innover fjellet.

Vi slo leir i Ringsbotnen like ved en jakthytte. Ikke langt fra oss var en annen gjeng med toppturentusiaster. Været var mildt med tåke ved ankomst og den første dagen, men det ble flott andre dagen, i alle fall først på dagen. Vi forsøkte oss på Nordre Dyrhaugstind, men dessverre ble det ingen 2000-metere å notere etter denne turen, delvis på grunn av været, men mest på grunn av at jeg fikk feber og sterke magesmerter, så det var veldig tungt å gå. Det var fint å ha med Bjørk på tur. Hun nektet å ligge inne i teltet og lå istede ute i kald vind hele natten, sammenkrøllet med snø i pelsen.


Kategorier
Topptur

Glittertind og Galdhøpiggen med mer

Helge Fonnum og jeg reiste ut for en ukes tid lørdag 10. mars med Spiterstulen som mål for å bestige i alle fall Norges to høyeste topper: Glittertind og Galdhøpiggen. Vi klarte flere 2000-metere. Dårlig vær med tåke og navigering etter kompass de første fem dager, men den sjette dagen opprant som vinterens vakreste. Vi hadde herlige dager.

Lørdag

Vi gikk opp lia østover fra Spiterstulen i Visdalen, ca 400 m stigning på 1 km. Tunge sekker, frem mot første camp.

Søndag

Vi gikk til Glittertind (2465 moh) opp Glitterhole. Vi så ingen ting og måtte navigere utelukkende på kart og kompass. Turen tok 6 timer.

Mandag

Vi gikk til Skauthøe (1993 moh), fortsatt med samme basecamp. Sørøst til en topp på 1942 moh, så sørvest til 2009 moh. Så mer sørvest til Spiterhøe (2033 moh). En slitsom tur i veldig tåke. Vi så ingenting. Tok 6-7 timer.

Tirsdag

Våkner i camp nummer to. Denne campen ble opprettet sent mandag kveld etter en slitsom nedfart mot Spiterstulen. Dro innom Spiterstulen etter at teltet kom opp og mørket var falt på. Der fikk vi middag (du himmelske fryd), tørket noen klær og tok oss en lettøl (man kan nemlig ikke selge øl når man har leirskole, koko!). Vi gikk tur mot Styggehøe (2200 moh) denne dagen, men vi klarte ikke nå toppen fordi ruta vi valgte var for bratt. Istede fulgte vi Visdalen langs Grønbakkan slik at vi så Kyrkja (2032 moh) og Tverrbytthornet. Eventyrisen (Svelnosbreen) var pen.

Onsdag

Vi gikk til Galdhøpiggen (2469 moh). Veldig bratt og veldig tåkete. På vei oppover er vi innom Svellnose (2272 moh) og Keilhaus topp (2355 moh). Kikkerten der oppe var helt ubrukelig pga. tåke og frost. Vi fikk herlige utforkjøringer ned til Visdalen og fikk prøvd telemarkskunnskapene. Turen tok 7-8 timer.

Torsdag

Det er et herlig vær. Vi våknet skikkelig kalde etter en natt hvor temperaturen sank fra et par minus til bortimot -20. -15 grader var det da vi ganske tidlig på morgenen la i vei. Støvlene var frosne, klærne likeså, og morgentoalettet ikke til å snakke om, men for en himmel! Vi la i vei mot Store Memurutinden (2364 moh). Det er slitsomt å gå på kanten av dalen med flere hundre meter ned. En meget bratt oppstigning før vi kom opp mot platået. Her var det så bratt at jeg tilslutt måtte ta skiene av fordi jeg ikke lenger klarte snu i fiskebeinstilling. Faren for å skli flere hundre meter nedover på det harde underlaget var overhengende. Utsikten fra toppen var fantastisk. Man ser nesten hele vest-Jotunheimen, med blant annet Galdhøpiggen og hele øst-Jotunheimen og Glittertind. Vi var sent hjemme. Turen tok 8-9 timer. Da rev vi ned teltet, pakket og slepte oss til bilen på Spiterstølen og reiste hjemover. Var hjemme i Kongsberg kl. 0300 fredag.

Dritarbjørka

Ho stend der i syningom
dritarbjørka
Ho er rund ovantil
og brun nedantil, og med
ein kvit rull på ei grein
To gutar har grisa henne til
kvar morgon i ei veke no
Ei bjørk grin ikkje på nasen, nei!
På lang avstand tykkjast ho deg
ei bjørk som alle dei
andre, men er du
djerv og nærmar deg
henne, vil du sjå
små gule flekkar og
brune klattar attmed
rota hennar
Og er du enno tuffare og
er det tidleg morgon,
vil du kanskje sjå det
ange av den sterke
kosten, som nett no for
siste gong har vorte
servert henne,
sitjandes på huk
Far vel no!
Om eit år eller anna
ser eg deg vel att
Då er du anten dubbelt
så høg, og har klara
brasene slik som vi
Ja elles så er du, faen
ta meg også dau!
O, du mi kjære, kjære
Dritarbjørk!

Helge Fonnum