Reinnesfjellet (810 moh.) i Skjomen er et ettertraktet turmål, både for turgåere og barnefamilier, og ikke minst stisyklister. Fjellet er deilig glattskurt med herlig friksjonsfull granitt, og spektakulært å gå eller sykle på. Marianne og jeg hadde ikke med oss sykler denne vakre julidagen, men vi hadde med oss våre to barn, Hennie (5 år) og Willia (7 år). Målet var først og fremst varden på Reinneset (ca. 430 moh.).
Reinnesfjellet er et nes innerst i Skjomen-fjorden, som skiller Sør-Skjomen i vest og Skjomdalen i øst. I bunnen av Skjomdalen går elva Skjoma som bytter navn til Elvegårdselva rett før den renner ut i Skjomen og danner store sand- og rullesteinsstrender i elvedeltaet.
Reinnesfjellet er et kjent stisykkeleldorado. Om man kjører helt innerst i Skjomdalen går det en grusvei opp til fjellvannet Iptojávri. Parker litt før dette. Derfra kan man sykle opp på Reinnesfjellet fra sør. Det venter 2 mil med vidunderlig sykling på granittsva. Om det er tørt, vel og merke.
Vi ruslet derimot opp til varden på Reinneset med ungene. Vi parkerte bilen langs veien ytterst på neset, ca. på 60 moh. Det går merket sti oppover det vakre landskapet med lav fjellfuru. Turen er tidvis ganske bratt, og det gikk litt i rykk og napp med den yngste, men vi kom oss opp.
Vel opp på ca. 430 moh. sa Marianne at jeg kunne løpe opp på toppen av Reinnesfjellet, og så ta igjen henne og ungene på vei ned igjen. Jeg lot meg ikke be to ganger. Jeg hadde ikke undersøkt toppen godt nok, og mente at det skulle være en grei tur. Det jeg ikke visste var at toppen ligger et godt stykke unna, i alle fall 2 km, og med nesten 400 høydemeter stigning, så var turen røff på innbytterpuls med hastverk.
Men jeg delvis løp, og delvis gikk hurtig, til toppen. En mengde småvarder ledet meg greit oppover. Fjellet føltes helt fantastisk å gå på. Vel opp kunne jeg se inn i veggen på det imponerende Durmålsfjellet. Det har flere 1400-meterstopper, den høyeste på 1408 moh., samt Lappviktinden på 1170 moh. Dette glattskurte fjellet, uthulet av breisen, bærer bud om fjell som ligger lenger vest, i Efjorden, og som krones av Norges nasjonalfjell Stetinden (1391 moh.). Det er et nydelig skue.
Men, jeg kunne ikke bruke mye tid på toppen, jeg måtte ta igjen resten av familien, og løp ned igjen. Skoene satt som klistret på bratte sva nedover. Det var så jeg lo inne i meg. Jeg løp forbi varden på Reinneset, og nesten ned til radiomasta på 200-koten før jeg tok dem igjen. Jeg hadde brukt en time ca.
Så bar det ned til bilen, og videre ned til fjorden hvor vi badet fra rullesteinsstranda på Øyran.
