Å gå på fjelltur med et snart ti måneder gammelt barn er ikke lett, men det er mulig, så sant man tilpasser turen etter barnets behov. Hvis man ønsker et alternativ til trilletur er man henvist til bæremeis eller andre bæreformer. Vi har god erfaring med noe som heter Manduca (egentlig en stor svermer som er kraftig, grønn og piggete på larvestadiet) som er en bæreanordning hvor barnet kan veksle mellom å sitte på bærerens rygg eller bryst, og helt inntil bæreren. Denne gangen valgte vi derimot en mer tradisjonell bæremeis, og vi fant en overkommelig tur for Willia Konstanse, bestemor Ellinor og oss selv; nemlig en 2,5-3 timers tur sørvest fra der hvor veien stopper i Sildvikdalen ved Ytter-Sildvikskaret og langs sti helt ned og hjem til Beisfjord, 8 km unna.
Ruten går først idyllisk og høyfjellsaktig langs Langevatnet (468 moh.), og deretter Ytre Sildvikvatnet (480 moh.) før den går over et myrdrag nord for Raudtinden (869 moh.) og etterhvert følger Mølnelva, først på nordsiden, så på sørsiden etter en halvvåt vading, og tilslutt på nordsiden igjen etter kryssing av en trebro. Deretter slynger stien seg bratt nedover mot Beisfjorden før man kommer inn i bebyggelsen og er fremme. Vi hadde fint vær og koste oss med lunsj ved Ytre Sildvikvatnet. Willia Konstanse var eksemplarisk og sang på sin måte det meste av turen, bortsett fra den lille halvtimen hun sov på seg et litt skrukkete øyelokk i bæremeisen.
httpvh://www.youtube.com/watch?v=wud4jvKB77M
