Bård kjører inn på bussholdeplassen og parkerer i enden av denne. Jeg parkerer rett bak. Fonnum åpner døren og skritter ut før han henter sekken i baksetet og går over den noe trafikkerte veien. Borte ved isveggen er tre klatrere i aktivitet i mørket. Merkelig nok uten hodelykter. Jeg roter rundt i baggen i baksetet og finner frem isøkser og klatrestøvler. Bård sitter i passasjersetet og knyter på seg skoene. Fonnum er kommet tilbake etter første tur over veien og leter frem ting i bagasjerommet. I det jeg skal sette på stegjern når lyden av Fonnums bensinaggregat meg og snart etter er klatreveggen flombelyst.
Jeg kan levende forestille meg Fonnums glis der han småprater med de andre klatrerne som pakker sakene sine. Scenen ser helt rå ut! Store skygger kastes mot den knudrete 15 meter høye isveggen som etter å ha ligget i mørket noen timer nå utstråler et underlig gult lys. I dette lyset badet vi hele kvelden med spisse redskaper og fallende isklumper, mens vi sleper oss opp etter fronttagger og isøkser opp den bratte veggen. Jeg anbefaler isklatring med aggregat og arbeidslys på det varmeste!
