Etter mange lange og tunge dager på tur var det ikke til å unngå at det ble en fest på lørdag i Ny-Ålesund. Man lærer ikke heller, selv i voksen alder, at det ikke er så lurt å holde det gående for lenge skal man få gjort noe særlig dagen derpå. Men så var det så hyggelig oppe i leiligheten til Sverre-Bjørn; folk pratet, Metallica dundret fra høyttalerne og stemningen var høy etter Norges seier i verdens underligste freak show. Det skulle bli så som så med 17. mai, men noen høydepunkter fikk jeg jo med meg.
Ved sjutiden raste en liten gjeng med smågale hornblåsere rundt i Ny-Ålesunds få og vårløsningspregede gater. Her var det snarere vekking enn musikalsk briljans som sto i høysetet, med forventet effekt. Vi kunne følge med på disse berserkenes herjinger fra hus til hus før frokost ble inntatt i kantinen på Kings Bay, og Endre og Sverre-Bjørn fikk somlet seg til å sprenge dynamitten for salutt.
Så skulle jeg bare legge meg nedpå litt før 17. mai-toget, og som det ofte går når man har vært litt for lite grådig på sovetimer, så gikk verdens nordligste 17. mai-tog og påfølgende lek og moro meg hus forbi. For en idiot vil mange tenke, men når sant skal sies så har jeg jo unngått 17. mai-tog og festivitas på fastlandet i mange år, til fordel for skogsturer, så det var vel egentlig ikke noe stort tap, selv om det var litt ergerlig. Endre og Trygve sov også godt på vårt lille overfylte tomannsrom i det blå huset som AWIPEV disponerer, og ingen av oss hørte vekkeklokka.
Uansett var det bra å være sånn noenlunde uthvilt og ferdigfestet til grillfesten på Mellageret senere på kvelden, hvor kokkene grillet frem det deiligste oksekjøtt, med bakt potet og frisk salat til. Imponerende mange var trukket i bunad for anledningen, og med det norske flagget vaiende i den vårlige brisen med et bakteppe av blå himmel og fjellene Tre Kroner, kunne jeg ikke unngå å føle nasjonal stolthet, jeg som pleier å bruke dagen til å feire naturens storhet i all dens stille prakt, snarere enn å tilbringe dagen i trange og yrende bygater.
Men akkurat det å feire naturens storhet har jeg gjort til gangs i snart fem uker her på Svalbard. Nå er det bare å få pakket ferdig ting og tang før turen går til Longyearbyen med fly i morgen ettermiddag. Det skal bli bra å komme seg hjem nå etter en fantastisk tur med nesten 2000 kilometer tilbakelagt på snøskuter i et av verdens flotteste naturområder.
