Når man står nede i Chamonix-Mont Blanc i 30 graders varme og ser opp på snødomen som velter seg unnselig langt der oppe blant spisse tinder, og hvis blå og krakelerte brearmer renner nesten ned i sentrum; da rammes man av den samme ærefrykt og sitrende utforskertrang som førstebestigeren Horace Bénédict de Saussure følte da han skuet opp på Mont Blanc den dagen i august 1787, da han på tredje forsøket sammen med François Paccard og Jacquet Balmat endelig nådde toppen.
Det var denne utforskertrangen som nettopp i opplysningstidens 1700-tall ledet oss ut av middelalderens autoritative og tradisjonsbundne liv og inn i modernitetens idealer om frihet og fornuft. Som Saussure er vi barn av denne tidsånden som har skapt en verden som har blitt så liten, en verden vi evner å skue utover, og som vi er i ferd med å ødelegge med vår virketrang og fremskrittstro. Denne tidsånden er det undergangsfilosofen Spengler kaller for faustisk, etter Goethes Faust, denne sjelløse, rastløse og tvetydige figuren som alltid søkte nye høyder og aldri kunne være fornøyd med det han hadde oppnådd.
I sin analyse av vår ubevisste tro på fremskrittet i boken «Myten om fremskrittet» gjør filosofen Georg Henrik von Wright et poeng av at Faust avviker fra den førmodernistiske og kristne middelalderkultur Dante representerer, og den antikke Homerske Odyssevs, ved at han ikke har noe mål med sine bestrebelser, han mangler telos utenfor seg selv.
Den greske mytologi og filosofi betoner gjennomgående nødvendigheten av at mennesket forholder seg til metron, det rette mål, som anstår dets evner, og ikke henfaller til hybris, som da korrigeres av Nemesis, gudinnen som vokter Kosmos’ likevekt. I kristen religion og filosofi finnes en iboende tvetydighet hva angår menneskets frihet i forhold til Skapelsens naturlige orden. Men religionen angir også en vei til frelse for dem som tøyler sin selviske vilje og setter sin lit til Guds overlegne visdom og omsorg for deres beste. (s. 18-19)
Det er ingen tvil om at denne turen står i et faustisk lys. Vi skal vasse sammen med en haug andre eventyrlystne, lykkeshoppende moderne mennesker med hybris opp på Vest-Europas høyeste fjell. Min egen motivasjon er kanskje ikke det spor mer antikk eller basert på metron, men det skader ikke å ha bevissthet om vår egen åndshistoriske plass et sted mellom Dante og Odyssevs.
