Torsdag 26. juni reiser en liten gruppe med toppturentusiaster, iberegnet Marianne og meg, ned til Chamonix for i hovedsak å bestige Mont Blanc. Jeg har hengt meg på en lenge datofestet tur, men gleder meg ikke mindre av den grunn. Det virker som en flott gjeng som skal nedover. Vi har ikke detaljplanlagt veldig mye, man skal ta ting litt som det kommer, høre på kjentfolk og føle på været.
Det går en rekke ruter opp til Mont Blanc. Vi har siktet oss inn på den ruten som heter Goûter Route. Den er den enkleste, men ikke den korteste ruten. Man tar tog fra Chamonix til Saint Gervais. Derfra går man til Nid d’Aigle (2372 moh), Tête Rousse, Aiguille du Goûter (Goûter refuge, 3817 moh), Dome du Goûter, Vallot, Arete des Bosses og til slutt opp på Mont Blanc. Planen er deretter å returnere samme veg.
Turen er vanlig å ta i to etapper hvor den første er på bart fjell opp til Aiguille du Goûter. Der er planen å overnatte, enten i den overfylte hytta eller i medbrakt telt. Man står opp kl 0200 etter noen timers søvn før man går på bre til topps. Første etappe, som skal ta ca 5 timer, har et vanskelig parti etter Tête Rousse (hytte) som heter Grand Couloir med stadige steinsprang. Her gjelder den gamle regelen om ”speed is safety”. Andre etappe er for det meste enkel vandring, men eggen (Arete des Bosses) mot toppen kan for noen være nervepirrende eksponert. Andre etappe tar ca 4,5 timer, men så skal man da også ned igjen.
Det er mange historier om dødsfall og skumle passasjer å finne på internett, men ut fra tidligere erfaringer med undersøkelser før turer så vet jeg at det meste er overdrevet. Dette er nok ingen teknisk vanskelig tur for toppvante nordmenn, men høyden og andre folk vil nok være den største utfordringen på turen.
Utstyret vi tar med oss er det samme vi pleier å ta med oss på en topptur i Jotunheimen, bortsett fra at vi legger ved medisin mot høydesyke (Diamox) og kvalmedempende tabletter (Afipran). Min eminente lege (den samme jeg stakk med sprøyter tidligere i år, se Medisinmannen) foreskrev meg dette med en forsikring om at han hadde knasket Diamox helt til topps av Mont Blanc selv med godt resultat. Vi prøver oss på mange og gode akklimatiseringsturer i første omgang, så får vi heller bruke Diamox hvis det blir helt nødvendig.
Jeg skal blogge under hele turen, så det er bare å følge med. Og hvis noen har noen innspill, erfaringer eller tips, ikke nøl med å kommentere innleggene.
4 svar til “Den hvite frue, 4807 moh”
Lykke til med medisineringen. Gro påpeker noe viktig, håper at du tar vare på tarmene, jeg tror de kan være nyttige på senere turer.
Forsiktig med inntak av Afipran – ser at den er «tarmdrivende» 😉 God bestigning, og vit at på fredag sitter andre i sola på Kontraskjæret og nyter Dillinger Escape plan og Clutch.
Lykke til. Selv har jeg lyst til å bestige toppen i løpet av sensommeren/høsten, så du får være flink til å blogge og evaluere fra turen, så følger jeg med.
God tur! Håper dere får det fint og kommer tilbake med masse fine opplevelser. Hilsen fra en som sitter med hjertet i halsen tross beroligende ord om ei lett rute. Følger med på bloggen din!