Øystein Sanne, Hallvard Lid og jeg trosset værutsiktene og bega oss onsdag etter jobb opp til Fagervannet i Nordmarka for å prøve fiskelykken.
Opptur
Vi parkerte bilen på Hønefoten parkeringsplass i nordenden av Maridalsvannet, slang på oss velfylte sekker og la i vei. Klokka var vel ca 1700. Stien mot Fagervannet er fin, og stigningen er upåklagelig. Svetten piplet fort frem i panna.
Nedtur
Så kom regnet. Det øste ned og vi ble gjennomvåte lenge før vi så vannet. Men etter litt over en times gange, og etter at terrenegte hadde flatet ut litt, viste det fagre vannet seg. Vi gikk på østsiden av vannet mot nordenden på gjørmete og våte stier. Tilslutt fant vi en godt brukt bål- og teltplass.
Opptur
Vi bakset i ca en time før vi hadde fått presenningen til å likne en brukbar gapahuk. Da sluttet det å regne selvsagt. Så pakket vi ut de tilsammen 6 fiskestengene våre og satte igang med matauk.
Nedtur
Vi så ikke ett skikkelig vak. Vi fikk ikke ett eneste napp. Vi så ikke snurten av noe som kunne likne fisk. Alt levende vi så var noen stokkender som så veldig forventningsfulle ut. Da vi ga de brød neste dag forsto vi hvorfor.
Opptur
Dermed fant vi ut at vi skulle lage oss kaffe. Primusen ble dratt frem og kaffen kokt. Fornøyde la vi kalde hender rundt varme kopper og lykken sto ikke til å styre da Øystein dro frem en halvflaske cognac.
Nedtur
Så skulle vi lage bål. Vi fant ikke en eneste tørrgran eller noe annet dødt tre i mils omkrets. Skogen var ribbet for alt brennbart. Vi rasket sammen det vi klarte av levende og vått trevirke, fant litt våt never, saget og kløvet småkubber. Så kom det store øyeblikket. Etter uker med regn skulle veden brenne.
Opptur
Og vi klarte det! Med én fyrstikk slik Lars Monsen foreskriver. Vi klarte å holde bålet ved like i flere timer mens vi spiste pølser og drakk mer cognac. Det varmet aldri noe særlig, men gav oss lys i den mørke augustnatten uten måne. Ved midnatt la vi oss under gapahuken.
Nedtur
I løpet av natten regnet det så det sprutet, men om morgenen var det opphold. Vi spiste frokost, pakket sakene og la i vei nedover tilbake til bilen. Stien var ikke mindre gjørmete enn sist, og turen tok en time denne gangen også. Vel nede ved bilen gikk turen rett tilbake til Marienlyst, inn i dusjen og rett på jobb.
