En lenge intendert sykkeltur ble endelig realisert: å sykle gjennom hele Nordmarka fra Stryken til Slependen. Været kunne heller ikke vært bedre.
I et strålende høstvær med solen skinnende fra en skyfri himmel var det en lettelse endelig å sykle ut fra Stryken stasjon. Turen hadde til dels til da vært frustrerende. 200 kr for å fraktes noen få mil av NSB er en drøy pris. Måten syklister behandles på av NSB er heller ikke heldig tatt i betraktning prisen. Og med fare for å høres ut som en grinebiter er jeg vel heller ikke så lykkelig i en vogn full av gneldrende bikkjer og gråtende småbarn.
Svartengrana
Disse ble heldigvis kjapt tilbakelagt i bakkene oppover fra Stryken, og jeg følte meg fri i den kjølige høstluften. Litt orientering måtte til ved de fleste kryss, men det tok ikke lange tiden. Herlige nedoverbakker mot Sandungen, litt opp og ned langs vannet før jeg kom til Langlia og rundet Kringla. På veien møtte jeg et stort sykkelfølge på minst 15 mann som klarte bragden å sykle i full bredde i det jeg rundet en sving. Det var nær på kollisjon. Underlig tankeløst. Så gikk turen slakt oppover forbi Svarten hvor jeg tok i øyensyn den 38 meter høye og 197 år gamle Svartengrana.
Punktering
Deretter fulgte jeg langs Vesleflåtan og nesten frem til Storflåtan gård. Der tok jeg rett sydover mot Heggelia. På veien klarte jeg det kunststykket å punktere. Frem med lappesaker. Jeg satte på to lapper, den ene helt nødvendig, den andre på intuisjon. Samtidig spiste jeg et par skiver. Flere syklister lurte på om alt var i orden og noen sa tilogmed at de følte med meg, noe som varmet. Jeg kom meg etterhvert på sykkelen igjen og tråkket videre. Jeg merket jeg hadde mistet mye av rytmen og sleit litt den første tiden, men kom etterhvert inn i det igjen. Jeg hadde nok også blitt litt kald.
Gjensynsglede
Litt lenger inn langs Heggelivannet stakk jeg innom det stedet der Pia og jeg lå en natt i gapahuk tidlig på vårparten. Det var hyggelig å se igjen stedet vi koste oss på. Turen gikk videre langs Heggelivannet. Helt sør tok jeg av mot Kampen og hadde fantastiske nedoverbakker. Med en topphastighet på 57 km/t ble det kaldt på lårene. Jeg bestemte meg for å kle mer på meg etter ha nådd Kampen som jeg visste lå en god del høyere enn der jeg havnet når bakkene fra Heggedalsvannet var tilbakelagt.
Kampen
I stigningen opp mot Kampen kjente jeg at jeg begynte å bli sliten. Jeg trengte også litt mer mat. Men først ville jeg komme til topps på Kampen. På toppen gikk som ventet veien over til å bli gjørmete «trillesti» som det så fint stod på et skilt. Jeg trillet selvfølgelig ikke og fikk en morsom nedfart. Så var jeg øverst i Lommedalen og unnet meg litt mer klær og mat. Jeg visste at det herfra var mye nedover.
Lommedalen
Lommedalen er vakker og gikk kjapt unna. Jeg rotet litt for å finne frem ved Bærums Verk hvor merkingen av sykkelstiene er helt forferdelig. Deretter kom jeg inn på en flott gangsti oversådd med vakkert høstløv som jeg fulgte helt til Skui. Deretter var det enkel vei tilbake til Slependen.
Noen data
Turen ble tilslutt på hele 61 km mot ca 40 km som jeg regnet ut på forhånd. Tiden med aktiv sykling ble på 3 timer akkurat, noe som gir 20 km/t som snitthastighet. Sett utifra det meget kuperte terrenget og strekninger med gjørmete stier og ødelagte veier, så synes jeg ikke det er så verst. Dette må bli en årlig foreteelse.
Turen i korte trekk
Stryken – Sandungen – Langlia – Kringla – Storflåtan – Heggelia – Kampen – Tobonn – Lommedalen – Slependen.
