Isen på Kongen og Langskipet

Klatring SvalbardKlatring på Svalbard

Tre menn kjemper seg opp til de høyeste toppene nordvest på Spitsbergen. De skal hente verdifulle data som kanskje kan si noe om issmeltingen i fremtiden.

24 minutter lang dokumentar fra feltarbeid på Nordvest-Spitsbergen. Sendt på NRK2 i desember 2012 i forbindelse med «En naturlig helaften» og på NRK1 i mars og april 2013 som en del av «Ut i naturen».

Filmfotograf: Helge Kaasin.

Se Isen på Kongen og Langskipet.

Førstepris

Da vi i 2008 var returnert fra vinterens feltarbeid på Nordvest-Spitsbergen, besøkte vi isgrottene i Austre Brøggerbre ved Ny-Ålesund på Svalbard. Grottene er smeltevannskanaler i isen som på Svalbard holder seg åpne gjennom vinteren fordi breene er så kalde. Endre Før Gjermundsen eksperimenterte en del med kamera og blits der nede i mørket. Blant annet forsøkte han fotografering med løs blits og lang lukkertid, uten stativ. Siden det er absolutt ingen lystilgang der nede kunne speilet på kameraet være nede, uten at informasjon ble registrert før jeg fyrte av blitsen. Ved ett tilfelle var jeg på vei opp av breens indre på jumar, da vi tok et bilde; Endre med kameraet, jeg med blitsen. Ett av disse bildene sendte Endre inn til bladet Klatrings fotokonkurranse om Norges beste klatrebilde i vinter, og han vant førsteprisen på 10.000 kroner i utstyr fra Mammut. Gratulerer Endre!

Om å se aspekter i isen

Mange, også den Helge Kaasin som var virksom fra 1971 til bortimot år 2000 (og som faktisk var Helge Kåsin), så på frossent vertikalt elvevann, eller frossent vertikalt vannsig, som nettopp – is. Istapper, blå is, gul is, speilbilder, klangen av is, israsene på våren, is som drypper av vann, lyden av vann som drypper, et gys av kulde, solen som skinner i isen, snøen som ligger som et loddent moselag på den blanke isen. Det denne tidligere versjonen av undertegnede ikke så isen som, på linje med mange andre også i dag, var en struktur man kunne klatre i med de riktige verktøyene, og da helst isøkser.

Fortsett å lese «Om å se aspekter i isen»

Isklatring i Golsjuvet

Helge Fonnum og jeg la i vei fredag 6. februar til Ål for å klatre Storesvullen. Grunnet mye snø måtte vi oppgi dette og endte på søndag i Golsjuvet hvor vi fant herlige isklatremuligheter.

Helge Fonnum og jeg la i vei fredag 6. februar til Ål for å klatre Storesvullen. Grunnet mye snø måtte vi oppgi dette og endte på søndag i Golsjuvet hvor vi fant herlige isklatremuligheter.

Golsjuvet er et eldorado for isklatring med høye tildels frittståene vanrette søyler, gardiner og miksklatring med bolter. Men det kan være en våt affære fordi det renner en del vann.

Bomtur til Stryken

Helge Fonnum og jeg tenkte oss til Stryken for å klatre is. Vi fant aldri isen pga. mørket, men vi fikk da klatret litt i alpin stil.

Helge Fonnum og jeg tenkte oss til Stryken for å klatre is. Vi fant aldri isen pga. mørket, men vi fikk da klatret litt i alpin stil.

Meterhøy snø og mørke gjorde denne turen til en morsom utfordring.

Haugsfossene på Hemsedal

Helge Fonnum og jeg dro til Hemsedal og tok Haugsfossen (IV 70m) og Indre Haugsfossen (V 60m).


Helge Fonnum og jeg dro til Hemsedal og tok Haugsfossen (IV 70m) og Indre Haugsfossen (V 60m).

Helge Fonnum og jeg tok en tur til Hemsedal for å klatre is. Vi fant Haugsfossen (IV 70m) og Indre Haugsfossen (V 60m) og greie forhold selv om isen var svært hard og porøs etter mange dager med streng kulde.

Isklatring på Rjukan

Helge Fonnum og jeg tok en tur til Rjukan for å klatre is. Vi tok vakre Nye Vemorksfoss på ca 150 m.


Helge Fonnum og jeg tok en tur til Rjukan for å klatre is. Vi tok vakre Nye Vemorksfoss på ca 150 m.

Etter å ha stått opp kl 0430 og kjørt fra Skien i et veldig snødrev på umåkede veier møtte jeg Helge Fonnum kl 0700 i Kongsberg før vi reiste videre i snødrevet til Rjukan. Etter mye om og men og snørydding av parkeringsplass kunne vi begynne nedstigningen til skaret etter elven rett ved Vemorksbroen.

I meterdyp snø bakset vi oss innover langs elven til vi fant Nye Vemorksfoss rett under og til høyre for den gamle kraftstasjonen på Vemork. Fossen ligger i et fantastisk miljø kantet med voldsomme fjellhammere. Alt lå til rette for en flott dag selv om snøværet ikke ga seg. Vi lot sekken stå igjen nede ved foten av fossen og bega oss oppover.

Isen var knallhard og knudrete og med mange 90-graders søyler ble klatringen hard og psykende. Vi ble nødt til å ha fire standplasser pga. dårlig med is på toppen, så det tok sin tid. Men til slutt var vi oppe og kunne følge veien fra kraftstasjonen over broen og tilbake til bilen.

Svenskene som hadde kommet likt med oss var i ferd med å reise mens vi lempet av utstyret vi hadde på oss og bega oss tilbake langs elveleiet. Vel fremme ved sekkene igjen falt mørket på og vi kunne endelig unne oss mat og en kopp varm te med tilhørende marsjmusikk av en Adolf H. fra Fonnums reiseradio. Og i den mørke desemberkvelden gikk vi tilbake til bilen langs elveleiet akkompagnert av marsjer og blåaktig diodelys. Det var vakkert og vi lo oss skakke etter en herlig slitsom dag.

Så var det bare å kjøre tilbake til Kongsberg i snødrevet på såpeglatte veier før jeg kronet dagen med en to timers måkeøkt i gården hjemme. Det hadde jo snødd 35 cm den dagen…