Blåfjellet (761 moh.) ligger ytterst på det vestre hjørnet av halvøya Gratangen i Troms, mot det som heter Grøsnes. Startpunktet for stien opp til toppen er den idylliske kirkegården i enden av Hågveien mot sørøst, hvor Mariannes familie på forsiden ligger begravet. Der er det også satt opp en informasjonstavle om turen.
Stien går bratt opp gjennom tett skog i starten, før det åpner som opp et vakkert kulturlandskap med grønne slettemarker omkranset av slanke bjørkestammer, og gressende kuer og sauer.
Det skal sies at stien er litt omstendelig. Den unngår bratte områder med klyving, noe som gjør at den går langt mot nord langs en bratt fjellvegg før den går sørover igjen etter at man er kommet over de bratte fjellene. Så tar stien en lang bue sørøstover for å posisjonere seg for toppstøtet: først mot nord, deretter mot vest.
Stien er godt merket, og selv om den snirkler seg oppover, så er den enkel å følge, og med en utsikt som mer og mer tar pusten fra deg: I nordvest og fra øst mot vest ligger de fjellrike øyene Andørja og Rolla. I nordøst ligger Lavangen med fjellmassivet med Reitetinden (1077 moh.) sentralt. I sørøst ligger den spektakulære Spanstinden (1456 moh.). I sørvest ligger Hildeshamnvatnet og blinker høyt oppe i spektakulære og snødekte fjelltopper, med elva som dundrer hvit ned mot Hilleshamn ved fjorden.
Med oss på turen opp var våre vanlige føles(u)venner sommerstid i Nord-Norge: de små svarte fluene. Flere titalls fløy til enhver tid rundt hodene våre og førte til at vi hadde et godt tempo opp de 700 høydemeterne til toppen, trass i at vi begge var rekonvalesents etter en lei forkjølelse jeg tok med meg fra Tanzania.
Dette er absolutt en fin ettermiddagstur – når havtåka har klarnet – for å skjerpe appetitten inn mot middag. Turen er på litt over 10 km og tar ca. 2 timer og 40 minutter.
