Profileringslister og reiseregn (1999) Hva gjør nå egentlig alle disse menneskene varm asfalt trekker bilene med seg i jevne tak larmen biter seg fast i ørene solen trekker bladene ut av trærne stive etter vinterens dvale stritter de imot men hva er det som trekker menneskene ut av de lune sengene hjemmene er der noen ute etter oss Meningen vi skal rævkjøres av meningen den trekker oss ut av vår organiske kompost og lar oss stå til rette i det skarpe lyset mens den pumper oss fulle av betydning og slitte forestillinger Det kalde stålet tærer organismen vi vinkes frem i køen Øyelokkene skraper slik man skreller en løks ytterste skall og slik man kommer til å rive av løkens tynneste hinne klyper jeg øyeeplets hud mellom tommel og pekefinger og blottlegger iris Jeg skyver min avspiste blyant inn i sjelens dør og min mor Erato gir meg lyset varm sæd faller til jorden Jeg er venn med det grønne blikket din klang fyller mine lunger ditt reflekterte lys finner hjem i meg din glohete pust slår meg til jorden dine spark er som det spake hulk fra meteorregn Men en tid når ditt grønne blikk fanges av nattens sønner skal jeg legge min panne mot deg og slik skal våre dager ende Hadde vi bare inngått en pakt sa du ville du ikke måttet drepe meg Man skulle tro at blodets bånd holdt sa du Mitt regn er ditt regn sa jeg og vred kniven i såret Kamufler ditt sinn skogen er tett Lyset skjærer dype furer i øyeeplene mine og i den toneløse natten puster jeg som en fisk |