Sommer (1998) Mitt liv er et univers tenker jeg fordi det er altomfattende all væren er væren for meg Slik som ditt liv er et univers for deg Vi møtes kun der våre univers streifer hverandre Og midt i hvert vårt univers fødes et barn et nytt univers trer frem The Big Bang sier fysikeren når et nytt univers blir født Et stort under sier metafysikeren og grøsser et nytt øsekar skal øse i verdens tristesse og glede I ditt univers vil dagene være grå og blå slik vinden vil det Ditt univers vil vide seg ut og bli et vakkert storslått univers hvor lovene om relasjoner står i kjærlighetens formular Men ennå er ditt univers i rask ekspansjon tiden og rommet dannes dine lover skapes fargene rasler over urolige frekvenser Om lenge vil ditt univers kjølne av men til da lev ut din eksplosjon husk du er et nyfødt univers. En stemme sa til meg det er bare nok et nyfødt barn nok en klump med celler hvisker en annen nok et hulk i verdens gråtekor griner en tredje Men nei nesten roper jeg lik en dirigent slår sin taktstokk og aldri med større overbevisning Vis meg din konge vis meg din gud for disse ville jeg bukke kun for deres skrud men for dette barn faller jeg på kne For dette under viser sitt vakre ansikt ubesværet av dødens kolde grin og verdens fattigslighet Tenk inntil meg ligger et barn å sover nært kjenner jeg varmen fra en liten kropp hvis væren er den rene fremtreden av alt hva der er å elske i denne verden livet selv Jeg så meg i speilet i kveld Det underlige var speilbildet fulgte meg med øynene Så sant jeg så så så det óg På meg Om bare livet var en drøm sa Calderon Ja sukket jeg Så kunne alle våre drømmer oppfylles i livet Hvis det ikke var et mareritt da Hvis jeg bare kunne fly sa Ikaros Ja sukket jeg Livet er en flukt Ikaros ...? Ikaros ...! Lykkelige er de saktmodige sa Sancho Panza Nei sukket jeg Hvorfor det? Tidene er harde sa du Ja sukket jeg Også er de så forbasket punktlige Alt var enklere før i tiden sa du Ja sukket jeg Til og med de røde var svart-hvitt da Jeg dro genseren over skuldrene Du dro pusen over katta Vi var noen kløner Han slikket meg sa hun Hvor da sa jeg Slikket meg sa hun Noen dager tenkte jeg Jeg er så lykkelig sa hun Jeg må på toalettet sa jeg Hvem kunne vel ant at vi tenkte så likt? |