Slåpeholmen (1993?) ute på den lille holme står et ydmykt hus - skrevet inn i måkenes hese sang - og i dønningers mektige sus i land med tung bør slåpene hvisker en vindens ode sanden er tolk mellom fot og klode - her kommer folk - her kommer folk intet kan du vite om suget i mitt bryst når igjen mine vade-våte føtter entrer dine av sommer duftende løfter - og lykkelig er det at det ikke er noen narsisse som rank og kald står i selv-vitens geledd - men deg du enkle kledd så tyst for ikke et pust har her vært siden sist og din blyghet dunker hjertebløtt i stillhetens amnesti og fluer med svinnende håp stiger i mot og i ork korer sin summende hilsen - her kommer folk - her kommer folk solens trillende vink varme natt måne og stjernenes skinn morildens fluoriserte blink mørket lyset i kamp om din gunsts vinn - alt tar du med deg inn - og gjør din sfære så stinn av denne årstids skylette symfoni |