Om å bygge klatrevegg til hjemmebruk

De aller fleste barn har en dragning mot å klatre. De klatrer på stoler, sofaer og bord. De henger i rekkverk og etter dørhåndtak. Så hvorfor ikke gi dem et godt alternativ som gjør at familien fortsatt kan hevde å bo i et møblert hjem? Hvorfor ikke bygge en klatrevegg hjemme? Og når du først er i gang, hvorfor ikke bygge den slik at du kan bruke den selv også? Her er oppskriften.

(En versjon av denne artikkelen er også gjengitt på UT.no – Bygg din egen klatrevegg.)

Fortsett å lese «Om å bygge klatrevegg til hjemmebruk»

Pulk med hanskerom

Alle som har vært ute en kald vinterdag på fjellet med pulk vet hvor kronglete det kan være å få tak i den deilige dunjakka sammen med mat og drikke nede i pulken. Pulken er pakket med møye om morgenen, og nå må den rotes til igjen. For ikke å snakke om hvor kaldt det blir på fingrene når strikker og stropper skal håndteres. Jeg har laget en løsning på dette problemet; en pakksekk festet til toppen av pulken.

Alle som har vært ute en kald vinterdag på fjellet med pulk vet hvor kronglete det kan være å få tak i den deilige dunjakka sammen med mat og drikke nede i pulken. Pulken er pakket med møye om morgenen, og nå må den rotes til igjen. For ikke å snakke om hvor kaldt det blir på fingrene når strikker og stropper skal håndteres. Jeg har laget en løsning på dette problemet; en pakksekk festet til toppen av pulken.

Jeg hadde en stor 88 liter vanntett, litt ødelagt, pakksekk liggende. Den ble i sin tid kjøpt via bokklubben Villmarksliv og kostet ikke mange kronene. Den passer godt med bredden bak på min pulk som er en Fjellpulken Ekspedisjon K III. Dette er for så vidt ikke en pulk jeg vil anbefale på det varmeste fordi den ikke flyter så bra i dyp snø, men det er en god gammel og grei sliter. Pakkposens lengde passet også godt med avstanden mellom de to bakerste reimene på pulken.

Jeg klippet av reimene på pakkposen, brettet og sydde en ny kant i åpningen. Deretter sydde jeg på en borrelås i åpningen slik at den enkelt kan lukkes. Så sydde jeg på en ny 25 mm bred nylonreim på oversiden av åpningen med ca. 30 cm løse ender. Det samme gjorde jeg bak på pakkposen slik at avstanden mellom disse tilsvarer avstanden mellom de to bakerste stroppene på pulken.

Jeg trædde nå på 25 mm brede hurtigspenner fra Helsport – som jeg kjøpte på XXL – på de løse reimendene. Det er bare hann-delen som kan justeres på disse spennene, derfor var det disse jeg trædde på pakksekken. Så brettet og sydde jeg endene på reimene.

Deretter klippet jeg opp 4 ca. 10 cm lange biter av en nylonreim. Disse trædde jeg på hunn-delene av hurtigklipsene og sydde godt fast. Jeg brettet reimene slik at jeg ikke hadde dobbel reim der denne skulle sys på pulken. Deretter sydde jeg de korte reimene med hunn-klipsene fast på de fire bakerste reimene på pulken (to på hver side), helt nede ved skroget.

Så er det bare å feste sekken på pulken og gi seg fjellet og vinteren i vold.

Medisinskrinet med det rare i

Som tidligere nevnt er mitt turmedisinskrin nå velvoksent. Det inneholder det meste som skal til for å takle normalt kroppslig vedlikehold og prekære situasjoner langt fra folk både med og uten hvit frakk. Jeg har selvsagt ikke med meg så mye medisinsk utstyr på toppturer eller vanlige skogsturer hvor farene er langt færre og mindre alvorlige enn på langtur.

Fortsett å lese «Medisinskrinet med det rare i»

Medisinmannen

Noen dager er underligere enn andre. Som i en film ser jeg meg selv trykke sprøytespissen inn ved pennestreken som skal indikere et kutt i min fastleges arm. Jeg stikker nålen inn ved starten av ”kuttet” og fører nålen inn i kjøttet langsetter. Han ber med presse ned sprøyten og jeg kjenner hvor tungt det er å sprøyte det sterile vannet inn i armen hans. Med ett sier han, ”Au! Nå kjenner jeg det presser på. Kroppen min har jo heller ikke lyst på dette vannet. Vi hadde ikke mer saltoppløsning.” Jeg trekker nålen ut.

Fortsett å lese «Medisinmannen»

Loganbrød (justert)

Loganbrød er en brødtype som ble funnet opp av en gruppe fjellklatrere fra University of Alaska under Mount Logan ekspedisjonen i 1950 som skulle bestige Canadas høyeste fjell Mount Logan (5959 moh). Det er et kompakt brød nesten fritt for væske, noe som kutter ned på vekten per kalori i forhold til vanlig brød.

Det ferdige brødet pent dandert på fat...
Det ferdige brødet pent dandert på fat...

Loganbrød er en brødtype som ble funnet opp av en gruppe fjellklatrere fra University of Alaska under Mount Logan ekspedisjonen i 1950 som skulle bestige Canadas høyeste fjell Mount Logan (5959 moh). Det er et kompakt brød nesten fritt for væske, noe som kutter ned på vekten per kalori i forhold til vanlig brød.

En annen god egenskap ved dette brødet er at det kan holde seg lenge; 1- 2 måneder normalt ved stuetemperatur. Det smaker som en blanding af fruktkake, knekkebrød og mors hjemmebakte og kan spises uten pålegg, men gjør seg med ost eller sjokoladepålegg.

Antall enkeltporsjoner: 15
Pk Dl Gram kJ/100g kJ
Sum per 15 porsjoner 6000 23606 96673
Sum per enkeltporsjon 400 1574 6445
Sammalt hvete grov 1.25 25 1250 1457 18212.5
Sammalt hvete fin 0.5 10 500 1457 7285
Semulegryn 0.5 7 500 1477 7385
Rugmel 0.25 4.5 250 1453 3632.5
Rosiner 1 500 1420 7100
Kokosmasse 1 250 2953 7382.5
Smør 1 500 3068 15340
Lys sirup 1 500 1320 6600
Sukker 3 300 2100 6300
H-melk 10 1000 271 2710
Hasselnøtter 1 250 2930 7325
Olivenolje 2 200 3700 7400
Ingrediensene som må til for å lage et skikkelig Loganbrød. Merk at jeg har byttet ut rosiner med sjokoladebiter av preferansegrunner.
Ingrediensene som må til for å lage et skikkelig Loganbrød. Merk at jeg har byttet ut rosiner med sjokoladebiter av preferansegrunner.

Slik gjør du

Deig
Deig

De tørre ingrediensene blandes godt. Smør, sirup, sukker og melk varmes opp i en gryte til blandingen er lunken og smeltet, og det tørre helles i og blandes. En 15-porsjoners deig blandes med sleiv i et trau, brøddeigbalje eller liknende. Jeg hentet den gamle sparkelbøtta fra kjellerboden til dette formålet. Ikke prøv en tilitersbøtte, den er for smal i toppen. Større porsjoner bør seriøst vurderes blandet med drill og murervisp i murerbøtte.

En 15-porsjoners deig fordeles i to langpanner med 2-3 cm tykkelse og stekes på bakepapir. Husk å dele opp i ønskede blokker før steking.

Klar til steking.
Klar til steking.

Brødet bakes i ovnen ved 180°C i 45-60 minutter. Ved en deigtykkelse på 3-6 cm skal brødet steke i ca. 90 minutter. Legg eventuelt aluminiumsfolie over brødet den siste halve timen for å unngå brent skorpe. Veltes på rist straks etter steking.

Ekstern batteripakke til kamera

Det å holde batteriene til digitale speilreflekskameraer varme på en tur i kaldt vær er en utfordring. Ikke fordi det er mange ulemper med selve oppbevaringen i en eller annen lomme, men fordi veien fra motiv til bilde blir svært lang.

Batteripakke

Det å holde batteriene til digitale speilreflekskameraer varme på en tur i kaldt vær er en utfordring. Ikke fordi det er mange ulemper med selve oppbevaringen i en eller annen lomme, men fordi veien fra motiv til bilde blir svært lang.

Kameraet skal hentes frem fra sekken eller pulken, batteriet må hales opp av lomma og puttes inn i kameraet, og før man har fått dette i orden er turkameraten eller bjørnen stukket av for lenge siden.

Løsningen på dette er å lage seg en ekstern, kroppsnær batteripakke som med en enkel konnektor kobles til kameraet. Dette er selvsagt ikke så enkelt som det høres ut som, men her er oppskriften.

Batteripakken

Jeg bestilte selve batteripakken på 7.2V 4500mAh(NiMH) fra Batterisenteret A/S i Trondheim. Jeg oppgav mine behov på deres kontaktsider og fikk snart en hyggelig telefon fra Batterisenteret hvor vi avtalte spesifikasjonene. Mitt normale batteri til min Canon 300D er et BP-511 7.4V 1100mAh(Li-ion) batteri. Min nye batteripakke skulle dermed ha fire ganger så lang levetid, noe som er avgjørende på lengre turer. Etter noen dager fikk jeg tilsend pakken sammen med en tilhørende lader. Det hele kom på litt over tusenlappen.

Batteripakke

Løsningen

Det er flere måter å gjøre koblingen mellom batteripakken og kameraet. Det er trolig mulig å lage en direkte kobling inn til pluss og minus inne i kameraet, men jeg valgte å bruke det originale batteriet som koblingspunkt. Jeg valgte også å åpne originalbatteriet, fjerne batteriene inne i det og bare bruke batterihuset. Til dette fikk jeg tak i et defekt batteri.

For at batteripakken og kameraet skal kunne kobles og frakobles må det utgå én ledning fra batterihuset i kameraet og én ledning fra batteripakken med en konnektor mellom som det lar seg gjøre å koble fra uten for mye jobb (noe som i kulda betyr frysing på fingrene). I tillegg må det være en tilsvarende ledning med konnektor koblet på batteriladeren.

Ledninger

Jeg fikk tak i tre ledningspar på ca 60 cm og tre konnektorer, én hann og to hunner. Disse ble koblet på hver av ledningene. Jeg trædde så på krympestrømper og varmet disse for å lage sterkere og mer helhetlige ledninger.

Ledninger

Batterihuset

Jeg åpnet originalbatteriet ved å sage langs den sveisede skjøten med en baufil. Deretter fjernet jeg de to batteriene sammen med et lite kretskort ved å lodde av de fire kontaktpunktene merket med B, D, + og -. Ettersom jeg forstår så har de første to med ladning å gjøre siden disse ikke har noen kontaktpunkter inne i kameraet.

Batteri

Jeg loddet deretter den ledningen med hannkonnektor på kontaktpunktene merket med + og -. Jeg laget også et spor i batteriets nederste del slik at ledningen kan stikke ut hvor kameraet har en bevegelig gummiflik. Jeg limte ledningen godt fast inn i batterihuset med smeltelim. Dette brukte jeg også til å forsegle hullet rundt ledningen og til å feste batterihusets to deler sammen igjen.

Lodding
Ledningene er loddet på koblingene merket med + og - inne i det originale batteriets batterihus.

Lader og batteripakke

Jeg klippet av konnektoren på ledningen til laderen og loddet på en ny ledning med hunnkonnektor. Det samme gjorde jeg med batteripakken.

Laderen med ny konnektor loddet på.
Laderen med ny konnektor loddet på.

Dermed var det hele klart for test og det fungerte helt utmerket.

Den ferdige løsningen.
Den ferdige løsningen.

Taske

Ett alternativ for oppbevaring av batteripakken mens man er på tur er selvsagt i jakkelommen. De fleste skalljakker har flere innerlommer som vil passe utmerket. Problemet er at man må ha på seg jakken hvis man skal bruke kameraet, noe som selvsagt ikke alltid er tilfelle.

Jeg laget en taske til å bære rundt halsen liknende dem man får til hodelykter. Jeg tok mål av batteripakken og klippet ut 2×2 tøystykker, den ene halvparten så lang som den andre. For å få litt isolasjon lagde jeg to like stykker i et tykkere ullstoff. Jeg sydde dermed sammen tøystykkene som sandwicher, dvs. med et stykke ullstoff mellom to tøystykker.

Deretter sydde jeg sammen de to delene, festet borrelåser og kantet det hele med nylonbånd. Jeg sydde også på et nylonbånd som halsrem med klips for enkelt å kunne ta av og på seg batteripakken selv med hjelm, hodelykt, etc.

Tasken avbildet med tøystykker.
Tasken avbildet med tøystykker.

Fullrigget Paris pulk

For de av dere som har tenkt på eller allerede har gått til anskaffelse av en Paris pulk på Sportsnett eller andre steder, så kommer det tre tips til klargjøring og modifisering av denne.

Paris pulk
Paris pulk

For de av dere som har tenkt på eller allerede har gått til anskaffelse av en Paris pulk på Sportsnett eller andre steder, så kommer det tre tips til klargjøring og modifisering av denne.

Paris pulk leveres kun som et plastikkskall og man er nødt til å montere stag eller dragtau, samt festestrikker selv. Jeg har valgt dragtau på mine pulker og kommer til å gjennomgå hvordan man monterer slike, samt strikker til festing av bagasje. Pulken har en tendens til å skli sidelengs på hardt fjellføre, så min far Alan Kåsin og jeg har utviklet nedsenkbare finner som lett kan festes på begge sidene av pulken. Jeg gjennomgår hvordan man skal lage disse, samt montering. I tillegg har Hans Jakob Rogstad utviklet en enkel brems som er svært nyttig i lange nedoverkjøringer. Jeg kommer også til å gjennomgå hvordan man lager og bruker denne.

Montering av dragtau og festestrikk

For at dragtauet skal belaste hele pulken og ikke bare fronten har jeg valgt å tre tauet langs hele pulken. Til dette trengs det ett helt 6-8 mm tau på ca 10 m. Bor 12 hull slik som vist på bildene med et 7 eller 9 mm bor alt ettersom hva tykkelsen på tauet er. Flere av disse hullene er allerede stanset ut på pulken. Vent med å tre i tauet til hullene til festestrikken er boret.

Bakdelen av pulken.
Bakdelen av pulken.

Festestrikken, slik jeg har gjort det med to løkker på hver side av pulken, skal være ca. 5 m lang og 5 mm tykk. Bor derfor 12 hull med et 6 mm bor slik bildene viser. Strikker som dette fås kjøpt i metervare i forretninger som selger båtutstyr. Dragtau får man også kjøpt der eller i sportsforretninger som fører klatreutstyr.

Tre i strikken først. Start foran på pulken, ovenfra på bremmen, med midten av strikken og tre deg bakover på pulken. Pass på å sette av litt strikk til hempene, og husk å tre inn kroker i hempene på den ene siden. De krokene jeg valgte får man også kjøpt på båtforretninger. Monter de med åpningen opp, og skjær gjerne av den lille låseleppa, den blir du bare irritert på når vinden hyler og fingrene er kalde. Til slutt tres strikken ut og opp av de siste hullene på pulken. Knyt en knute i enden og forsegl endene ved å varme dem med en fyrstikk.

Tre deretter i tauet. Begynn bakerst under bremmen på pulken med midten av tauet og tre deg fremover, opp og ned. Til sist trer du tauet ut opp gjennom de to predrillede hullene med maljer. I enden av hvert tau festes det en utstyrskarabinkrok med en selvstrammende dobbel fiskeknute eller lignende. Husk å forsegle tauendene med en fyrstikk. Nå er pulken ferdig rigget til bruk.

Til denne jobben trenger du altså:

  • 10 m, 6-8 mm, statisk tau
  • 5 m, 5 mm strikk
  • 2 kroker
  • 2 utstyrskarabinkroker

Antiskrens

Etter mange turer i høyfjellet på hard snø hvor jeg stadig kunne observere at pulken skled sidelengs og kom ut av kontroll med det kjedelige resultatet at den veltet, så bestemte jeg meg for å gjøre noe. Sammen med min far laget jeg noen finner av herdet aluminium som enkelt skulle kunne heises opp og ned på hver side av pulken, og som når de var heist ned skulle kunne motvirke skrensing.

Finne i opptrukket posisjon.
Finne i opptrukket posisjon.
Finne i nedsenket posisjon.
Finne i nedsenket posisjon.

Den første prototypen var en enkel rettvinklet trekant i aluminium med et vertikalt spor i den rettvinklede enden og et hull i den andre. Dette viste seg ikke å fungere så bra. I bruk skled finnene opp og virket dermed ikke etter en stund. I tillegg hemmet den spisse vinkelen der hypotenusen og det korte benet på trekanten møtes (dvs. den vinkelen som går ned i snøen) dragtauet i å kunne skli tilbake under pulken igjen hvis pulken kjørte over det og det havnet bak finnene. Vi oppdaget også at det var viktig å bruke stive aluminiumsplater slik at ikke finnene bøyde seg under bruk.

Dermed ble det laget en forbedret versjon som kan ses av bildene, med hakk som låser finnens posisjon og avrundet vinkel. Malen til disse er å finne som en lenke på siden. Malen er i naturlig størrelse. Bruk bor og fil for å lage hullet og sporet. Det er viktig at sidene i både hullet og sporet er rettvinklet slik at låseskruen (med firkantet krage) sitter riktig og kan skrus til med en vingemutter på innsiden.

Monteringsanvisning for venstre side av pulken.
Monteringsanvisning for venstre side av pulken.
Monteringsanvisning for høyre side av pulken.
Monteringsanvisning for høyre side av pulken.

Bor 6 mm store hull i pulken etter anvisninger fra tegningene over og skru fast finnene slik bildet under viser. Husk å bruke låsemutter foran, det er ikke morsomt å miste en finne langt inne på fjellet. Husk også å etterstramme mutterne i ny og ne. Ikke skru låsemutteren foran altfor hardt til, husk at finnen skal kunne skyves frem og tilbake i sporet.

Deler til montering av finner. Merk at tannskiven skal mellom yttersiden av pulkens skrog og finnen.
Deler til montering av finner. Merk at tannskiven skal mellom yttersiden av pulkens skrog og finnen.

Til denne jobben trenger du altså:

  • Aluminiumsplate, minimum 2,5 mm tykk
  • 4 låseskruer, M6x30
  • 2 vingemuttere, M6
  • 2 låsemuttere, M6
  • 2 tannskiver, M6
  • 4 karosseriskiver, M6

Brems

Ved lengre forflyttning i nedoverbakke har pulk uten faste stag en lei tendens til stadig vekk å suse forbi deg. Dette er plagsomt, ikke minst når pulken er tung og helt definitivt kommer til å velte. Hans Jakob Rogstad fant en fin måte å løse dette på som vi brukte med stort hell på turen Norge på tvers langs polarsirkelen. Den turen var på bare 13 mil, men vi gikk noe sånt som 5000 høydemeter. Da sier det seg selv at det ikke bare var oppoverbakke.

Bremsetau.
Bremsetau.

For å lage en fleksibel brems som det er lett å ta av og på, ta ca. 2 m av et 8-10 mm tau og knyt en selvstrammende knute, for eksempel en dobbel fiskeknute, med løkke i hver ende. Fest en skrukarabinkrok i den ene løkka og en vanlig utstyrskarabinkrok i den andre og stram til. Jeg synes det er kjekt med en skrukarabinkrok, både fordi jeg da er helt sikker på at jeg ikke mister bremsetauet, og fordi det å ha med seg en skrukarabin på tur er meget kjekt. Et billigere alternativ er selvsagt å knyte fast den enden av tauet som ikke skal tas av og på til en av løkkene dragtauet lager på pulken. Bremsen bør festes lengst fremme på pulken.

Når du trenger bremsen løsner du den enden som har en utstyrskarabin på seg, legger bremsetauet foran pulken under dragtauene, og fester karabinkroken på andre siden av pulken. Når pulken begynner å kjøre så vil tauet ligge stabilt under pulken å bremse.

Bremsetauet festet i pulken med en skrukarabinkrok.
Bremsetauet festet i pulken med en skrukarabinkrok.

Til denne jobben trenger du altså:

  • 2 m, 8-10 mm tau (for eksempel gammelt klatretau)
  • 1 skrukarabinkrok
  • 1 utstyrskarabinkrok

Noen tips til

Et tips i nedoverbakke hvis man har to pulker med seg er som følger. Sett pulkene side om side og fest dem til hverandre med to karabinkroker (helst skrukarabinkroker). Legg de to dragtauene som er i midten av de nå fire dragtauene inn på pulkene og fest de to gjenværende dragtauene som vanlig til én person. Nå har du en flåte av pulker som det skal svært mye til for å få til å tippe. Hvis det går for fort så har man jo fortsatt bremsetauene.

Et annet tips for å unngå velt generelt er å være nøye med pakkingen av pulken. Fordel ikke bare vekten jevnt utover pulkens lengde, men fordel også vekten jevnt på begge sider av pulken. Prøv i tillegg å holde pulken lav. Det er verdt å vurdere å ta med to pulker per person hvis man synes den ene blir for høy. Pulkvelt kan virkelig gjøre livet surt i bratt terreng og dyp snø.

Prøv å få tak i et par store bagger eller pakkposer hvor alt kan ligge inni på pulken. Dette er meget praktisk også når teltet er oppe for natten og det meste skal inn i teltet. Bare sleng posen inn og voilà!