På Norges tak med svigerfar

Marianne mente det var på høy tid å ta med sin far Geir Wahlstrøm på Norges tak, Galdhøpiggen (2468,8 moh.). Jeg var selvsagt enig, og vi tok turen nordover fredag 8. august 2014, med første stopp Lom, hvor vi overnattet i en campinghytte på Nordal Turistsenter.

Fortsett å lese «På Norges tak med svigerfar»

Isen på Kongen og Langskipet

Klatring SvalbardKlatring på Svalbard

Tre menn kjemper seg opp til de høyeste toppene nordvest på Spitsbergen. De skal hente verdifulle data som kanskje kan si noe om issmeltingen i fremtiden.

24 minutter lang dokumentar fra feltarbeid på Nordvest-Spitsbergen. Sendt på NRK2 i desember 2012 i forbindelse med «En naturlig helaften» og på NRK1 i mars og april 2013 som en del av «Ut i naturen».

Filmfotograf: Helge Kaasin.

Se Isen på Kongen og Langskipet.

Falketind og Stølsnostindene

Vi hadde bare én dag på oss til å bestige fjellet som har brent med en lokkende flamme i oss i mange år. Falketind (2067 moh.), en av Jotunheimens absolutte juveler, hadde fått stå urørt av oss begge. Sant og si hadde jeg vel ikke vært på disse traktene siden vi to, Per Kristian Bø og undertegnede, pluss Helge Fonnum, en kald februarkveld i 2003 besteg Falketinds mektige nabo i nordøst, Uranostinden (2157 moh.), og det var på høy tid å komme tilbake til dette herlige området sør i Jotunheimen.

Fortsett å lese «Falketind og Stølsnostindene»

Førstepris

Da vi i 2008 var returnert fra vinterens feltarbeid på Nordvest-Spitsbergen, besøkte vi isgrottene i Austre Brøggerbre ved Ny-Ålesund på Svalbard. Grottene er smeltevannskanaler i isen som på Svalbard holder seg åpne gjennom vinteren fordi breene er så kalde. Endre Før Gjermundsen eksperimenterte en del med kamera og blits der nede i mørket. Blant annet forsøkte han fotografering med løs blits og lang lukkertid, uten stativ. Siden det er absolutt ingen lystilgang der nede kunne speilet på kameraet være nede, uten at informasjon ble registrert før jeg fyrte av blitsen. Ved ett tilfelle var jeg på vei opp av breens indre på jumar, da vi tok et bilde; Endre med kameraet, jeg med blitsen. Ett av disse bildene sendte Endre inn til bladet Klatrings fotokonkurranse om Norges beste klatrebilde i vinter, og han vant førsteprisen på 10.000 kroner i utstyr fra Mammut. Gratulerer Endre!

Jakten på den siste istid

Bratt renne, Svalbard 2009

24 minutter lang dokumentar fra feltarbeid på Nordvest-Spitsbergen. Sendt på NRK2 i desember 2009 i forbindelse med «En naturlig helaften».

Dokumentaren er også sendt tre ganger på SVT1 i august 2011.

Filmfotograf: Helge Kaasin.

Se Jakten på den siste istid

Fortsett å lese «Jakten på den siste istid»

Nigardsbreen – opp og ned

Denne gangen tok jeg med meg Endre Før Gjermundsen og gikk hele brefallet. Det ble en enkel, men lang tur på 16,5 timer.

Denne gangen tok jeg med meg Endre Før Gjermundsen og gikk hele brefallet. Det ble en enkel, men lang tur på 16,5 timer.

Endre Før Gjermundsen og jeg tok en tur til Nigardsbreen for å gå den helt opp og helt ned igjen. Det ble en tur uten den helt store dramatikk. På grunn av mye snø måtte vi gå i tau, noe som både sinket oss og gjorde turen litt mindre visuelt morsom. Vi lå i telt på parkeringsplassen og hadde en tidlig start på lørdag.

Vi tuslet oppover og klokken 1810 nådde vi toppunktet ved Steinmannen (1633 m.o.h) oppe på Jostedalsbreen. Der er det flere hytter som eies av NVE. Vi møtte noen derfra som kom fra andre siden av breen. Så gikk vi nedover igjen og tilbrakte natten i teltet før vi på søndag reiste hjem. En herlig tur!

Opp Nigardsbreen

Per Kristian Bø, Helge Fonnum og jeg hadde en flott tur på Nigardsbreen. Morsom og slitsom tur.

Per Kristian Bø, Helge Fonnum og jeg hadde en flott tur på Nigardsbreen. Morsom og slitsom tur.

En meget vellykket tur til Nigardsbreen – et brefall tilhørende Jostedalsbreen – sammen med Per Kristian Bø og Helge Fonnum.

Vi var fremme ved 21-tiden fredag etter å ha kjørt siden kl. 1330 og karret oss oppover fra parkeringsplassen til brekanten i stummende mørke. Heldigvis har Fonnum fått helt dilla på dioder. Ved 22-tiden stod teltet klart bare 100 m fra brekanten. En herlig teltplass.

Lørdag stod vi opp kl 0600 og kl 0715 var vi på vei opp breen. Veldig fin tur oppover selv om det regnet litt hele tiden. Veldig kupert bre til tider, men også ganske slak. I toppen deler den seg i tre før den går over i Jostedalsbreen. Vi kom nesten til topps på den venstre armen (den mest krakelerte) før vi snudde kl 1400. Vi var redd for å bli overmannet av mørket på vei ned.

Vi gikk uten tau hele turen og det var episoder da et fall ville vært katastrofalt, men det gikk fint. Ved 1830-tiden var vi tilbake i teltet og klar for middag og varme i soveposen.

Søndag var vi på vei opp breen ved 9-tiden, og da kun for å leke oss med klatring. Det første vi gjorde var å fire oss ned i et veldig hull på ca 25 m som gikk rett ned i fjellet og elva under breen. En ganske adrenalinfremkallende opplevelse. Kl 1500 var vi tilbake i teltet, tok leiren ned og var i bilen kl 1600. Kl 0100 satte jeg nøkkelen i døren hjemme i Oslo. Puh..!

Hardangerjøkulen – igjen

Per Kristian Bø og jeg skulle gå Hardangerjøkulen på tvers. Været og forkjølelse ville det annerledes.


Per Kristian Bø og jeg skulle gå Hardangerjøkulen på tvers. Været og forkjølelse ville det annerledes.

Turen var tenkt å skulle være over Hardangerjøkulen, men en kontinuerlig regn og tåke, pluss forkjølelse gjorde at vi skrinla det prosjektet. Vi kom oss nå i alle fall med tog til Finse og gikk innover i mørket til vi ikke fant stien lenger. Da slo vi opp teltet og det viste seg at vi hadde vært heldige med teltplassen. Fin utsikt til Blåisen.

Lørdag var det regn og vi lå i posene 4-5 timer lenger enn vi egentlig tenkte. Men vi kom oss opp og la i vei inn til Blåisen. Der koste vi oss i flere timer med klatring. Vi gikk til toppen, rundet til høyre og gikk ned igjen breen.

Søndag var det samme dritværet og jeg var nedsyltet av forkjølelse så vi reiste hjem igjen.

Lodalskåpa via Bødalsbreen

Helge Fonnum og jeg reiste til Jostedalen for å bestige Lodalskåpa via brefallet Bødalsbreen.


Helge Fonnum og jeg reiste til Jostedalen for å bestige Lodalskåpa via brefallet Bødalsbreen.

Endelig skulle vi få tatt Lodalskåpa (2083 moh) etter at vi gikk forbi den tidligere i vår da vi gikk Jostedalsbreen på langs. Nok en gang er det Fonnum og jeg. Dette skulle være den siste turen i vår hektiske sommerferie og det ble en meget spennende og slitsom tur.

Vi sov første natten inne ved Bødalsbreen, stod tidlig opp neste morgen og gikk hele brefallet og frem til Ståleskaret ved foten av Lodalskåpa hvor vi slo opp teltet. Telt, kokeutstyr, klatreutstyr, etc. gjorde at vi hadde tunge sekker. Undertegnede hadde krampe i begge armene på slutten av brefallet.

Dagen etterpå gikk vi en kjapp tur opp på Lodalskåpa (det tok oss tre timer), ned igjen for å pakke sammen og la i vei nedover mot Bødalsseter igjen. Det ble en meget tung tur i bratt lende. Nøkkelord: ømme knær. Vel nede og i bilen kjørte vi til Kongsberg etter et kjapt bad i Loenvatnet.


Get Directions

Skagastølstindane og Dyrhaugsryggen

Helge Fonnum og jeg tok en tur til Skagadalen for å klatre Skagastølstindene og Dyrhaugsryggen. Vi besteg Store Skagastølstind (2405 moh) to ganger, én gang via førstebestigerruta, den andre gangen som en del av Skagastølsryggtraversen. I tillegg tok vi Dyrhaugsryggtraversen fra sør. Det ble en hektisk sommeruke i Jotunheimen, med alt fra flott sol til hagl og sludd.
Fortsett å lese «Skagastølstindane og Dyrhaugsryggen»

Bondhusbreen, et brefall til Folgefonna

En fantastisk tur opp Bondhusbreens blå og krakkellerte fall. Herlig spennende og slitsomt. Det tok oss to dager.

En fantastisk tur opp Bondhusbreens blå og krakkellerte fall. Herlig spennende og slitsomt. Det tok oss to dager.

Bondhusbreen er en, om ikke den, av Folgefonnas råeste brefall. Isen er blå og det hele er grundig sprukket opp. Endre Før Gjermundsen, Helge Fonnum og meg selv (Helge Kaasin) satte oss i bilen fra Oslo torsdag kl. 1000 med en forsering av dette brefallet som mål.

Alpin start

Ni timer senere er vi fremme på parkeringsplassen. Vi legger oss etter hvert i en beleilig vedløe, mye enklere enn å sette opp telt. Sover litt før reveljen går kl. 0400.

Vi kaver rundt i mørket og pakker det vi tror vi trenger. Kl. 0530 legger vi i vei mot brekanten i stummende mørke med hodelykter. Vi er fremme ved bregfallet ca kl. 0900 og starter oppstigningen. 1000 meter krakellert brefall venter oss. Dette er min aller første direkte kontakt med bre, noe som nok uroer Endre litt. Men det går bra. Veldig spennende og nervepirrende. Særlig etterhvert når vi ser hvor vanskelig og tidkrevende dette er.

Reddet av vassdragsvesenet

Vi forstår etterhvert at vi ikke vil klare dette på en dag. Vi bestemmer oss til slutt for å komme oss bort til NVEs forskningsstasjon Vinduet som ligger i kanten av brefallet før mørket faller på kl. 2000. Dette er visstnok en av Norges vanskeligste landingsplass for helikopter. Til vår store overraskelse og glede finner vi at stasjonen er åpen. Vi bruker en time på å finne hovedvannkranen, men det er det vel verdt. Vi er tørste og trenger vann til maten. Et par øl har funnet veien ned i Fonnum og Endres sekker og de fortæres med vellyst.

Tilbake på isen

Vi legger oss ca kl. 2400 og står opp igjen neste morgen kl. 0600. På ny kaster vi oss ut i brefallet. At vi skulle gjøre det ble avgjort kvelden før. Alternativet var en renne opp fjellet, men det ble forkastet heldigvis. Vi får aldri noe sol i dag heller og begivenhetene er mange og spennende. Høydepunktet er en rappellering ned 12-14 meter. Litt før det mørkner er vi langt inne på «vanlig» bre. Vi har klart hele brefallet og er på vei mot Fonnabu.

Fonnabu

En kjapp matbit mens det blir helt mørkt før vi subber dødsslitne mot Fonnabu som ennå ligger 2,5 timer unna skal det vise seg. Som zombier entrer vi gamlehytta på Fonnabu og lager oss et herremåltid. Vi sover som stener når vi endelig får lagt oss ved 0100 tiden.

Så er det opp igjen kl. 0700. Vasker ut av hytta og legger på vei ned lia mot bilen kl. 1000. Kl. 1400 er vi nede etter en hesblesende nedfart. Vi har småløpt i fire timer med tunge sekker og utslitte ben, og vi vralter som gjess mot bilen. Folk på søndagstur ser skremt på oss. Vi har klart det, og badet i den iskalde breelven er herlig forfriskende.


Get Directions