Fullrigget Paris pulk

For de av dere som har tenkt på eller allerede har gått til anskaffelse av en Paris pulk på Sportsnett eller andre steder, så kommer det tre tips til klargjøring og modifisering av denne.

Paris pulk
Paris pulk

For de av dere som har tenkt på eller allerede har gått til anskaffelse av en Paris pulk på Sportsnett eller andre steder, så kommer det tre tips til klargjøring og modifisering av denne.

Paris pulk leveres kun som et plastikkskall og man er nødt til å montere stag eller dragtau, samt festestrikker selv. Jeg har valgt dragtau på mine pulker og kommer til å gjennomgå hvordan man monterer slike, samt strikker til festing av bagasje. Pulken har en tendens til å skli sidelengs på hardt fjellføre, så min far Alan Kåsin og jeg har utviklet nedsenkbare finner som lett kan festes på begge sidene av pulken. Jeg gjennomgår hvordan man skal lage disse, samt montering. I tillegg har Hans Jakob Rogstad utviklet en enkel brems som er svært nyttig i lange nedoverkjøringer. Jeg kommer også til å gjennomgå hvordan man lager og bruker denne.

Montering av dragtau og festestrikk

For at dragtauet skal belaste hele pulken og ikke bare fronten har jeg valgt å tre tauet langs hele pulken. Til dette trengs det ett helt 6-8 mm tau på ca 10 m. Bor 12 hull slik som vist på bildene med et 7 eller 9 mm bor alt ettersom hva tykkelsen på tauet er. Flere av disse hullene er allerede stanset ut på pulken. Vent med å tre i tauet til hullene til festestrikken er boret.

Bakdelen av pulken.
Bakdelen av pulken.

Festestrikken, slik jeg har gjort det med to løkker på hver side av pulken, skal være ca. 5 m lang og 5 mm tykk. Bor derfor 12 hull med et 6 mm bor slik bildene viser. Strikker som dette fås kjøpt i metervare i forretninger som selger båtutstyr. Dragtau får man også kjøpt der eller i sportsforretninger som fører klatreutstyr.

Tre i strikken først. Start foran på pulken, ovenfra på bremmen, med midten av strikken og tre deg bakover på pulken. Pass på å sette av litt strikk til hempene, og husk å tre inn kroker i hempene på den ene siden. De krokene jeg valgte får man også kjøpt på båtforretninger. Monter de med åpningen opp, og skjær gjerne av den lille låseleppa, den blir du bare irritert på når vinden hyler og fingrene er kalde. Til slutt tres strikken ut og opp av de siste hullene på pulken. Knyt en knute i enden og forsegl endene ved å varme dem med en fyrstikk.

Tre deretter i tauet. Begynn bakerst under bremmen på pulken med midten av tauet og tre deg fremover, opp og ned. Til sist trer du tauet ut opp gjennom de to predrillede hullene med maljer. I enden av hvert tau festes det en utstyrskarabinkrok med en selvstrammende dobbel fiskeknute eller lignende. Husk å forsegle tauendene med en fyrstikk. Nå er pulken ferdig rigget til bruk.

Til denne jobben trenger du altså:

  • 10 m, 6-8 mm, statisk tau
  • 5 m, 5 mm strikk
  • 2 kroker
  • 2 utstyrskarabinkroker

Antiskrens

Etter mange turer i høyfjellet på hard snø hvor jeg stadig kunne observere at pulken skled sidelengs og kom ut av kontroll med det kjedelige resultatet at den veltet, så bestemte jeg meg for å gjøre noe. Sammen med min far laget jeg noen finner av herdet aluminium som enkelt skulle kunne heises opp og ned på hver side av pulken, og som når de var heist ned skulle kunne motvirke skrensing.

Finne i opptrukket posisjon.
Finne i opptrukket posisjon.
Finne i nedsenket posisjon.
Finne i nedsenket posisjon.

Den første prototypen var en enkel rettvinklet trekant i aluminium med et vertikalt spor i den rettvinklede enden og et hull i den andre. Dette viste seg ikke å fungere så bra. I bruk skled finnene opp og virket dermed ikke etter en stund. I tillegg hemmet den spisse vinkelen der hypotenusen og det korte benet på trekanten møtes (dvs. den vinkelen som går ned i snøen) dragtauet i å kunne skli tilbake under pulken igjen hvis pulken kjørte over det og det havnet bak finnene. Vi oppdaget også at det var viktig å bruke stive aluminiumsplater slik at ikke finnene bøyde seg under bruk.

Dermed ble det laget en forbedret versjon som kan ses av bildene, med hakk som låser finnens posisjon og avrundet vinkel. Malen til disse er å finne som en lenke på siden. Malen er i naturlig størrelse. Bruk bor og fil for å lage hullet og sporet. Det er viktig at sidene i både hullet og sporet er rettvinklet slik at låseskruen (med firkantet krage) sitter riktig og kan skrus til med en vingemutter på innsiden.

Monteringsanvisning for venstre side av pulken.
Monteringsanvisning for venstre side av pulken.
Monteringsanvisning for høyre side av pulken.
Monteringsanvisning for høyre side av pulken.

Bor 6 mm store hull i pulken etter anvisninger fra tegningene over og skru fast finnene slik bildet under viser. Husk å bruke låsemutter foran, det er ikke morsomt å miste en finne langt inne på fjellet. Husk også å etterstramme mutterne i ny og ne. Ikke skru låsemutteren foran altfor hardt til, husk at finnen skal kunne skyves frem og tilbake i sporet.

Deler til montering av finner. Merk at tannskiven skal mellom yttersiden av pulkens skrog og finnen.
Deler til montering av finner. Merk at tannskiven skal mellom yttersiden av pulkens skrog og finnen.

Til denne jobben trenger du altså:

  • Aluminiumsplate, minimum 2,5 mm tykk
  • 4 låseskruer, M6x30
  • 2 vingemuttere, M6
  • 2 låsemuttere, M6
  • 2 tannskiver, M6
  • 4 karosseriskiver, M6

Brems

Ved lengre forflyttning i nedoverbakke har pulk uten faste stag en lei tendens til stadig vekk å suse forbi deg. Dette er plagsomt, ikke minst når pulken er tung og helt definitivt kommer til å velte. Hans Jakob Rogstad fant en fin måte å løse dette på som vi brukte med stort hell på turen Norge på tvers langs polarsirkelen. Den turen var på bare 13 mil, men vi gikk noe sånt som 5000 høydemeter. Da sier det seg selv at det ikke bare var oppoverbakke.

Bremsetau.
Bremsetau.

For å lage en fleksibel brems som det er lett å ta av og på, ta ca. 2 m av et 8-10 mm tau og knyt en selvstrammende knute, for eksempel en dobbel fiskeknute, med løkke i hver ende. Fest en skrukarabinkrok i den ene løkka og en vanlig utstyrskarabinkrok i den andre og stram til. Jeg synes det er kjekt med en skrukarabinkrok, både fordi jeg da er helt sikker på at jeg ikke mister bremsetauet, og fordi det å ha med seg en skrukarabin på tur er meget kjekt. Et billigere alternativ er selvsagt å knyte fast den enden av tauet som ikke skal tas av og på til en av løkkene dragtauet lager på pulken. Bremsen bør festes lengst fremme på pulken.

Når du trenger bremsen løsner du den enden som har en utstyrskarabin på seg, legger bremsetauet foran pulken under dragtauene, og fester karabinkroken på andre siden av pulken. Når pulken begynner å kjøre så vil tauet ligge stabilt under pulken å bremse.

Bremsetauet festet i pulken med en skrukarabinkrok.
Bremsetauet festet i pulken med en skrukarabinkrok.

Til denne jobben trenger du altså:

  • 2 m, 8-10 mm tau (for eksempel gammelt klatretau)
  • 1 skrukarabinkrok
  • 1 utstyrskarabinkrok

Noen tips til

Et tips i nedoverbakke hvis man har to pulker med seg er som følger. Sett pulkene side om side og fest dem til hverandre med to karabinkroker (helst skrukarabinkroker). Legg de to dragtauene som er i midten av de nå fire dragtauene inn på pulkene og fest de to gjenværende dragtauene som vanlig til én person. Nå har du en flåte av pulker som det skal svært mye til for å få til å tippe. Hvis det går for fort så har man jo fortsatt bremsetauene.

Et annet tips for å unngå velt generelt er å være nøye med pakkingen av pulken. Fordel ikke bare vekten jevnt utover pulkens lengde, men fordel også vekten jevnt på begge sider av pulken. Prøv i tillegg å holde pulken lav. Det er verdt å vurdere å ta med to pulker per person hvis man synes den ene blir for høy. Pulkvelt kan virkelig gjøre livet surt i bratt terreng og dyp snø.

Prøv å få tak i et par store bagger eller pakkposer hvor alt kan ligge inni på pulken. Dette er meget praktisk også når teltet er oppe for natten og det meste skal inn i teltet. Bare sleng posen inn og voilà!

Å løpe med dekk

For de av oss som med glede og henrykkelse assosierer vinteren med ukeslange skiturer så langt inne i ødemarka man kan komme, med pulken dansende bak i nylagde spor og kulda som river i klær og kropp, så er det å kunne trene på en relevant måte en glede i seg selv. Det å gå og løpe med bildekk i skogen er en slik relevant og til tider poetisk måte.

Bildekk.

For de av oss som med glede og henrykkelse assosierer vinteren med ukeslange skiturer så langt inne i ødemarka man kan komme, med pulken dansende bak i nylagde spor og kulda som river i klær og kropp, så er det å kunne trene på en relevant måte en glede i seg selv. Det å gå og løpe med bildekk i skogen er en slik relevant og til tider poetisk måte.

Det var i sin tid Børge Ousland som introduserte meg for denne noe underlige måten å anskaffe seg muskler på via tv-skjermen. I et opptak fra NRK ser vi han gå med tre bildekk og en stor sekk, noe han etter sigende gjør fire timer om dagen før en ekspedisjon. Dette er å ta hardt i, og for de fleste er det ikke nødvendig med et så tøft program.

Underlag og treningsbelastning

Jeg pleier å gå i én time med to dekk bak meg i lysløyper. Etter hvert kommer jeg til å øke til tre dekk, men begynn gjerne med ett dekk slik at kroppen blir vant til belastningen. Lysløyper er som regel ikke veldig preparerte i sommerhalvåret og gir mye mer friksjon enn grus. På grusvei kan man fint ta med seg tre dekk og en sekk. Et annet pluss med lysløyper er at de i større eller mindre grad har ujevnheter som stein og røtter. Dette gjør at dekkene setter seg noe fast og gir en god pekepinn på hva pulklivet til vinteren vil gi av utfordringer.

Rustfri karabinkrok med øye festet til en øyebolt skrudd fast i dekket.
Rustfri karabinkrok med øye festet til en øyebolt skrudd fast i dekket.

Jo mer gjørme, jord, myrer, stein og røtter, jo færre folk er det også som ser rart på deg og spør om du skal gå over Grønland. Jeg svarer alltid at jeg bare skal gå langt på ski, til de få jeg møter. En annen ting er at når mørket har senket seg en sen høstkveld, så er det godt og poetisk å gå der inne i skogen. Høre sin egen tunge pust, lyden av smådyr mellom trærne og følelsen av den mørke skogen som kommer nært.

Velg et kupert terreng som gir ujevn belastning. Jeg løper så snart jeg klarer og alltid i nedoverbakke. Treningen er belastende for legger og lår, men også for rygg og mage.

Utstyr

Hva trenger man så av utstyr? Først og fremst trenger man noen dekk. Jeg reiste til et verksted som bytter dekk og fikk gratis med meg tre dekk. Ett av dekkene var et lavprofildekk av god kvalitet, men jeg anbefaler ikke slike. De har ikke en så buet avrunding og henger seg lettere fast i røtter og steiner enn de mer vanlige dekkene.

Jeg valgte å gjøre koblingene mellom de tre dekkene og fra selen fleksible slik at frakt og håndtering ble enkelt. Å binde alt sammen med enkle knuter er ingen god løsning. Derfor kjøpte jeg en del ting fra bla. Clas Ohlson til koblingene. Prisen ble i alt ca. 500 kr.

  • 4 stk rustfrie karabinkroker med øye
  • 5 stk hurtiglenker
  • 5 stk rustfrie øyebolter
  • 5 stk låsemuttere
  • 5 stk store karosseriskiver
  • 4 m 6 mm statisk tau
  • 2 gummistropper
  • 2 strips
Karabinkrok
Karabinkrok
Hurtiglenke
Hurtiglenke
Øyebolt
Øyebolt
Låsemutter
Låsemutter

Jeg hadde noen meter 6 mm statisk tau liggende. Slikt får man kjøpt på sportsforretninger med klatreutstyr eller på båtforretninger. Man bør ha et par meter mellom seg og dekkene og ca. 40-50 cm mellom dekkene.

Sammenkoblingstau med karabinkrok i den ene enden og hurtiglenke den andre.
Sammenkoblingstau med karabinkrok i den ene enden og hurtiglenke den andre.

Bruk en godt polstret pulksele, og bruk staver når du går, og ta på noen gode, lette fjellstøvler slik at du har optimal støtte for anklene.

Montering

Knyt en karabinkrok i hver ende av dragtauet. Bruk en selvstrammende dobbel fiskeknute til denne oppgaven. For å unngå tøffe rykk for mageregionen har jeg knytt og stripset fast to gummistropper – slike som brukes for å feste ski til skistativ. La tauet gå i en liten bue ved siden av disse slik at det først er ved maksimal belastning at tauet retter seg ut. Jeg har også et kort tau som går mellom de to hempene på selen og danner en bue som dragtauet kan hektes på.

Fjellpulken sele med tilkoblet dragtau.
Fjellpulken sele med tilkoblet dragtau.
ummistropper knyttet og stripset fast på dragtauet for å unngå vonde og skadelige rykk.
ummistropper knyttet og stripset fast på dragtauet for å unngå vonde og skadelige rykk.

Knytt så fast en karabin i den ene enden og en hurtiglenke i hver sin ende av hver av de to sammenkoblingstauene. Bruk doble fiskeknuter også her.

En karabinkrok kobler dragtauet til det første dekket.
En karabinkrok kobler dragtauet til det første dekket.

Bor et hull midt i dekket på begge sider av to dekk, men bare på én side av det tredje. Dette siste dekket er dedikert til å være sist i rekken. Putt en øyebolt i hvert av hullene, med en karosseriskive på innsiden. Skru fast bolten med en låsemutter. Jeg vil ikke anbefale å bruke skiven og mutteren som følger med boltene. Det å miste en mutter langt inne i skogen kan gi en slitsom tur tilbake til sivilisasjonen.

Øyebolten er festet på innsiden av dekket med karosseriskive og låsemutter.
Øyebolten er festet på innsiden av dekket med karosseriskive og låsemutter.

Fest sammenkoblingstauene til den ene siden av de to dekkene med to øyebolter med hurtiglenker. Skru hurtiglenkene godt til med en skiftnøkkel. Nå har du tre dekk, to med sammenkoblingstau på og ett uten. Alle kombinasjoner er dermed mulig.

Hurtiglenke.
Hurtiglenke.

God tur!