Påsketur til Sarek i Sverige

Conrad Helgeland, Birgit Hem, Per Kristian Bø og jeg reiste til Sarek i Nord-Sverige uten å bestige noen topper.


Conrad Helgeland, Birgit Hem, Per Kristian Bø og jeg reiste til Sarek i Nord-Sverige uten å bestige noen topper.

Vi reiste til Sarek for å bestige 2000-meters topper. Det gikk ikke bra, men vi hadde ikke verst dager frem og tilbake til basecamp. Kjøreturen og basecamp-dagene var kjedelige derimot.

Dag 1 og 2 gikk med til kjøring, og først på kvelden dag 2 var vi på skiene, da hadde Birgit og jeg allerede hatt en natt i telt langs veien.

Humøret er på topp selv om bakkene slet på musklene, særlig med ca 70 kg i pulken. Vi var endelig på plass i basecamp, natt 3 etter starten på skituren, dvs. dag 4. Den voldsomme vinden stilnet akkurat i det vi hadde fått opp teltene… underlig.

Første dag i basecamp (dag 5 siden vi kjørte fra Oslo) var det skikkelig dritvær. Vi brukte tiden til å bygge levegger for vinden og var fortsatt optimistiske. Men det ble ikke bedre. Dagene i basecamp gikk med til å lage mat og tenke på neste måltid.

Bjørk holdt ut i verdens største seng, men så fikk det også være inne i teltet når vi drakk cognac og kaffe (4 voksne mennesker pluss hund i et 3-manns Helsport telt. Dagene gikk i alle fall, men de var helt like. Vi lå to dager værfast. Den tredje med dårlig vær forlot vi Sarek.

Skituren tilbake klarte vi på en dag, det sier vel noe om stigningen og pulktyngden. (Alle foto: Birgit Hverven Hem)

Isklatring i Numedal

En tur til Numedal for å sjekke isforholdene. Vi klatret «Søndagstur». En førstebestigning?


En tur til Numedal for å sjekke isforholdene. Vi klatret «Søndagstur». En førstebestigning?

Flott vær og god is gjorde denne helgen med isklatring til en flott og spennende opplevelse. Helge Fonnum og jeg reiste oppover kjente trakter i Numedal for å finne is å klatre i.

Vi hadde tidligere på vinteren sett at det var is å klatre, men hadde ikke pekt oss ut noe sted. Vi fant et flott sted i Rollag rett ved veien i nærheten av Idrettsskolen.

Fossen var ikke spesielt vanskelig, derav navnet «Søndagstur», men det er en fin foss for folk som ikke har gått på led før. Den er fint inndelt i tre taulengder på henholdsvis 55, 50 og 40 meter med gode standplassmuligheter mellom hver. Men den er høy (150 meter) og ganske luftig noen steder.

Vi fulgte ruten til høyre, men det er et par spennende ruter også til venstre. Vi rekognoserte på lørdag ettermiddag og klatret nederste del på topptau før vi søndag tok hele fossen på led.

Vi var oppe allerede ved ett-tiden så vi hadde tid til å leke oss i noen isgardiner ca 100 meter lenger nord. Vi firte oss ned og klatret de ca 50 meterne på oversiden av en nesten glatt fjellvegg med tynn, ikke klatrbar is og et overheng. Vi kalte denne fossen «Gardina» og tenker å ta hele på led neste vinter.